Flere tegn på at innstrammingene virker

OECD venter global oppbremsing, men ingen vekstkollaps. Gårsdagens oppdaterte utsikter fra OECD bød på få overraskelser. Veksten i globalt BNP anslås til 2,2 prosent neste år og 2,7 prosent i 2024, en nedjustering på 0,6 prosentpoeng for inneværende år fra forrige oppdatering i april. Energikrisen bidrar til å svekke veksten, og Europa rammes spesielt hardt. Prioritet nummer én er fortsatt kampen mot inflasjonen, og OECD mener det er essensielt at innstrammingen i pengepolitikken fortsetter. Samtidig må finanspolitikken utformes på en måte som ikke bidrar til å løfte inflasjonen ytterligere.

Krevende pengepolitisk balansegang, mer uenighet og ulike signaler. Som Oddmund beskrev på utmerket vis i gårsdagens morgenrapport er vi på vei inn i en ny fase der sentralbankene vil gå over til å finstyre innretningen av pengepolitikken etter en periode hvor alt tilsa et behov for raske og kraftfulle innstramminger i pengepolitikken. Denne finstyringen vil legge grunnlaget for mer uenighet i rentekomiteene, noe vi allerede ser flere eksempler på. Feds Powell valgte å fokusere på «higher for longer» på sin pressekonferanse etter forrige rentemøte, mens pressemeldingen fremhevet at rentehevingstempoet skulle ned. Dagens høydepunkt på kalenderen er derfor referatet fra forrige rentemøte, hvor vi vil få en følelse med hvor mange i FOMC som nå vektlegger tregere rentehevinger og risikoen for å stramme inn for mye. Innad i ECB er også uenigheten kommet til overflaten, og Holzmann (sjef i den østerrikske sentralbanken) har de siste dagene tatt til orde for en renteheving på 75 basispunkter også i desember, til tross for signalene på forrige rentemøte om en nedtrapping. Møtereferatet fra det siste ECB-møtet kommer på torsdag.

Feds innstramming kraftigere enn styringsrenten alene skulle tilsi. To faktorer spiller nok særlig inn for FOMC-medlemmene som er redd for å stramme inn for mye i pengepolitikken. Det ene er at virkningen av innstrammingene skjer med et tidsetterslep, noe som er særlig aktuelt i USA hvor det er gjennom bedriftenes investeringer mye av effektene på økonomien kommer. En annen faktor er at det ikke bare er gjennom styringsrenten at Fed strammer inn i denne rentehevingssykelen. Til forskjell fra tidligere innstramningsperioder, guider Fed også på renteutviklingen fremover og bygger dessuten ned balansen sin, instrumenter som var viktige for å gjøre pengepolitikken mer ekspansiv da styringsrenten nådde 0 i etterkant av finanskrisen. Feds avdeling i San Francisco har i dette notatet beregnet en proxy-styringsrente som tar høyde for disse virkemidlene, og finner at denne nådde 5,25 prosent i september i år, betydelig høyere enn styringsrenten som på det tidspunktet var 3-3,25 prosent.

Når amerikanske banker strammer ordentlig inn på lånevilkårene, ender det som oftest med resesjon. I Feds utlånsundersøkelse blant amerikanske banker som kom tidligere denne måneden steg andelen banker som meldte at de strammer inn på lånevilkårene til små– og mellomstore bedrifter til et nivå vi vanligvis bare ser i forkant av, eller under, resesjoner. Innstrammingen skjer som følge av svakere utsikter, lavere risikovilje og problemer i enkelte bransjer avtar. Dessuten avtar etterspørselen etter lån, ikke bare til eiendomssektoren, men også andre bedrifts- og boliglån. Alt sammen tydelige tegn på at innstrammingen begynner å virke.

Etter en svak børsdag på mandag, steg indeksene både i Europa og USA i går. S&P 500 var opp 1,4 prosent, mens STOXX 600 var opp 0,7 prosent. Det var særlig energisektoren som gjorde det bra, og reverserte dermed fallet på mandag i forbindelse med ryktene om at OPEC+ skulle øke oljeproduksjonen og det påfølgende fallet i oljeprisen. Oljeprisen steg en knapp prosent til 88 dollar fatet, etter å ha vært så høyt som 90 dollar. EU-kommisjonens forslag om et pristak på gass ga tilsynelatende begrensede markedsutslag. Riktignok steg gassprisen for levering neste år med nesten 7 prosent, men både bevegelse og nivå er på linje med hva vi har sett de siste ukene. Kritikerne hevder at slik forslaget foreligger, ville pristaket nær sagt aldri trådd i kraft og innretningen må nok sees opp mot uenighetene innad i EU om hvorvidt et pristak er et riktig tiltak.

Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.

Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.