Fond og sparing:
Fire valg for globalt indeksfond
Ønsker du ha tradisjonelt indeksfond, valutasikret indeksfond, «enhanced index» eller vil du ha klimatilpasset indeksfond?
Indeksfond har lenge vært en populær måte å spare i aksjemarkedet på.
Markedsandelen til aksjeindeksfond har gått forbi 50 prosent på global basis ifølge Morningstar. Investorer bruker indeksfondene ofte på en god måte fordi flertallet investerer i fondene gjennom både gode og dårlige børstider.
– Vi ser det samme i våre indeksfond, DNB Global Indeks er jevnlig det aksjefondet som får mest kapital fra personkundene i DNB, sier Eivind Aukrust.
Han forvalter, sammen med Erling Syversveen Lie, alle DNBs indeksfond.
– Det er naturlig at dette er det fondet som får mest innskudd, det er et fond som egner seg godt som grunnmur i de fleste sammenhenger, sier Aukrust.
Fire valg med ulike nyanser
Når noe blir populært så florerer det med alternativer. Ifølge Morningstar er det nå 9000 indeksfond i verden, selv om det er mange som følger like eller tilsvarende indekser, finnes det et fond som dekker de fleste hjørner av investeringsmarkedet. I tillegg til aksjer, finnes det også indeksfond for andre deler av markedene, eksempelvis rentefond, kombinasjonsfond, råvarer og kryptovaluta.
– Selv med indeksfond så har vi forskjellige ønsker og behov, for eksempel har det vært god etterspørsel etter valutasikring i 2022 og 2023, sier Aukrust.
Den norske kronen har vært svak i lengre tid, noe som har gjort at avkastningen i internasjonale verdipapirer har blitt bedre i norske kroner enn målt i for eksempel amerikanske dollar. Det valutasikrede fondet heter DNB Global Marked Valutasikret.
– Fondene er helt like, den eneste forskjellen er valget mellom valutasikring eller ikke, sier Aukrust.
Litt større frihetsgrader til forvalteren
Indeksfond skal etterligne indeks i størst mulig grad. Når indeksene blir laget så gjennomføres det ingen transaksjoner, det er bare teoretiske beregninger. Et fond må ut i markedet for å kjøpe og selge verdipapirer. Det skjer på grunn av kundeinnskudd eller -uttak, utbytte fra investeringene, eller andre selskapshendelser.
– I DNB Global Enhanced Index har vi større frihetsgrader til å forsøke å gjøre kloke valg rundt indeksendringer og selskapshendelser, men dette er like fullt et indeksfond, sier Aukrust.
En indeks inkluderer aksjer når selskapets aksjer oppfyller indeksens kriterier, og mister plassen i indeksen når kriteriene ikke lenger oppfylles.
– I tillegg kommer oppkjøp, fusjoner og fisjoner, sier Aukrust.
DNB Klima Indeks
– Stadig flere vil at investeringene skal følge sine personlige preferanser rundt bærekraft, sier Aukrust.
DNB Klima Indeks følger en MSCI-indeks som investerer i selskaper der de totale utslippene er i tråd med Parisavtalen. Parisavtalens mål er at vi søker å holde temperaturstigningen under 2°C med et mål om 1,5°C.
– Indeksen ble opprettet i 2014 og har hatt litt bedre avkastning enn den ordinære verdensindeksen. Siden fondet ble opprettet har det vært relativt likt, sier Aukrust.
– Fondet passer for deg som ønsker indeksert fond som også tar hensyn til bærekraftspreferanser utover det du finner i alle våre fond, sier Aukrust.
Det er verdt å merke seg at alle DNBs fond følger vår standard for ansvarlige investeringer, noe som blant annet betyr at noen selskaper er ekskludert fra alle DNBs fond, også indeksfondene.
Indeksfond er fond som etterligner en regelbasert indeks. En indeks er utregning av en sammenligningsverdi som beskriver en utvikling over tid, for eksempel en indeks over børsverdiene. Det finnes et stort antall indekser i finansverdenen og har du Excel og data kan du lage indekser selv. Riktignok etterligner de fleste indeksfond en indeks fra en håndfull leverandører, for eksempel Standard and Poors, MSCI eller Oslo Børs her hjemme.
Den vanligste måten indeksene beregner indeksverdier på er å vekte hver aksje, eller verdipapir, med markedsverdien av hvert selskap. Det betyr at de selskapene som har størst markedsverdi har størst betydning for verdiutviklingen. Det finnes derimot et stort antall alternative vektingsmetoder, blant annet likevekting, eller vekting på noen av de andre dataene som samles inn og kalkuleres, for eksempel utbytteandel.
Det er også slik at indeksene kan zoome inn på deler av markedet, for eksempel helsesektoren, eller de kan ekskludere deler av markedet, eksempelvis ta vekk de største for å få en indeks som bare måler utviklingen til de minste selskapene.
Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.