Europeisk aksjerenessanse?

Investeringer trives best i stabile rammevilkår der det gjerne er en miks av fungerende samfunn som beskytter eiendomsretten, og riktig kompetanse som gir mulighet for lønnsom drift. Når Trump endrer spillereglene på kort varsel og med lite forutsigbarhet, så tærer det på tilliten som oljer maskineriet. I verste fall utsetter beslutningstakerne investeringsbeslutningen inntil støvet har lagt seg.

– Europa har slitt lenge med svak produktivitetsvekst og konkurransekraft, men det er tegn til vilje til å gjøre noe med enkelte av de strukturelle problemene, sier spareekspert i DNB Behnaz Ganji.

Det er ikke alt som er enkelt å gjøre noe med, som for eksempel at det blir færre i arbeidsfør alder i disse landene. Draghi-rapporten peker på en rekke av Europas strukturelle problemer med svakere innovasjon i teknologisektoren, fragmenterte markeder, høye energikostnader og krevende regler i forhold til andre markeder.

– Min bekymring er ikke at vi plutselig blir fattige og underdanig andre. Vi har mange styrker i Europa. Min bekymring er at vi over tid blir ubønnhørlig mindre velstående, mindre like, mindre frie til å velge vår skjebne, sa Mario Draghi, den tidligere presidenten for den europeiske sentralbanken og lederen av rapporten om europeisk konkurransekraft. 

Det europeiske aksjemarkedet langt bak det amerikanske

Historisk har aksjemarkedet hatt perioder hvor det amerikanske har stukket litt fra, fulgt av at det europeiske har tatt igjen det tapte. Sammenlagt har europeiske og amerikanske aksjer hatt relativt lik avkastning fra 1980-tallet fram til finanskrisen. Deretter har USA stukket fra.

– Fra september 2008 til fram til februar i år har 100 kroner investert i USA blitt til 1200 kroner, mens samme beløp plassert i Europa har blitt til 450 kroner, sier Ganji.

Målt i prosentenheter har amerikanske aksjer steget 16,5 prosent årlig, mens europeiske har løftet seg 9,8 prosent i samme periode. Isolert sett har ikke avkastningen vært særlig svak i Europa, det er innenfor normalen, men det blekner i forhold til USA. 

I tillegg til punktene nevnt ovenfor så begynte statsfinansene i Europa å skrante, inflasjonen var lav, og vekstimpulsene lave. Det medførte at styringsrenta i eurosonen ble satt til minus i lang tid. Siden det er vanskelig å sette innskuddsrenta under null, og kontinentet har hatt strengere regler etter erfaringene fra finanskrisen, ble bankenes lønnsomhet satt under press. Det har blant annet medført at bankene har hatt lavere evne til å låne ut penger til investeringer for bedrifter og personer.

– Hensikten med de lave rentene har vært å få fart i økonomien igjen og få opp inflasjonen, sier Ganji.

Erfaringene med så negative styringsrenter er blandet. På den ene siden får bedrifter og private lavere lånekostnader, inntil et visst punkt. Det gjør det enklere å betjene lånet, og mer attraktivt å ta opp lån for å investere i fabrikker, forskning også videre. Det kan på den andre siden gjøre at de som sparer i banken, sparer enda mer for å kompensere for at de ikke får avkastningen de trenger. Noe som gjør at konsumenten ikke konsumerer, og det påvirker alle virksomheter som er avhengige av dette. 

Trump, våpen og infrastruktur

Mange av Europas utfordringer startet lenge før Trump. Kompliserte regelverk og konkurransekraft er ikke nytt i Europa.

– I år har aksjemarkedene reagert både på Trump og responsen fra europeiske ledere. Det har blitt annonsert massive pakker til både forsvar og infrastruktur, blant annet som svar på det som skjer over dammen, sier Ganji.

En kombinasjon av dollarsvekkelse og en sterkere krone har gjort at amerikanske markeder har falt 11,6 prosent fram til 31. mars, mens europeiske aksjer har steget 2 prosent. 

Aldri kjedelig i markedene

– Husk at ved inngangen til året hadde et amerikansk indeksfond en P/E på 27,7, mens Europa hadde 16,3, sier Ganji.

Altså hadde investorene priset inn fortsatt bedre inntjeningsvekst i USA enn i Europa. Endringen i sentimentet kan tolkes som at investorene justerer forventningene. Det er verdt å merke seg at P/E kan regnes ut på forskjellige måter, tallene ovenfor bruker historiske inntjeningstall, mens andre kan bruke estimat for inntjeningen framover.

– Det er også verdt å ta med seg at prisingen i USA ikke bare handler om de største selskapene, 75 prosent av selskapene i indeksen hadde høyere P/E enn gjennomsnittet i Europa, sier Ganji.

P/E forteller deg ikke hele historien, det er jo aksjekursen på et gitt tidspunkt delt på inntjening per aksje.

– Det er ofte billig for en grunn, det kan være lavere vekstutsikter eller annet, sier Ganji.

Det skal sies at P/E på 16 er ikke spesielt lavt i forhold til andre markeder. Norske aksjer hadde på samme tidspunkt 10, og vekstmarkedsaksjer og nordiske aksjer hadde 14 på indeksnivå.

– Vi får se hva framtiden bringer, det er i alle fall aldri kjedelig i markedene, sier Ganji.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.