Er dette en industri i medvind?

Vindkraftverk er ofte omdiskutert i Norge og spesielt blir det gjerne lokal motstand når nye turbiner planlegges å settes opp.

– Våre naboland har bygget mange flere vindkraftverk enn oss, dette er en industri som fortsatt vil ha mange år foran seg med solid vekst, sier Christian Rom.

Rom er en av forvalterne av aksjefondet DNB Miljøinvest. Danmark har bygget opp en egen industri rundt vindkraftverk i flere tiår allerede. Vestas og Ørsted er eksempler på selskaper fra våre naboer i sør.

– Jeg tror havvind kommer for fullt selv om det er dyrere å bygge til havs enn på land, sier Rom.

Han forteller at havvind-bransjen har vokst betydelig de siste årene.

– Dette er en veldig viktig del for å endre energisystemene slik at vi når netto nullutslipp i 2050, fortsetter forvalteren.

Han peker på at det er mye mindre plassbegrensninger offshore enn på land, selv om offshore er dyrere enn vindkraft på land.

Vil Danmark bygge kunstig havvindøy i Nordsjøen?

– Ja, her er det snakk om en ny øy på det danske kartet, i Nordsjøen, for å fasilitere store offshore vindparker enda lenger fra land, sier Rom.

Parkene koblet til øya er forventet å bli på over 3 gigawatt. Det er nok til tre millioner husstander og omtrent halvparten av Danmarks energibehov.

– I tillegg snakkes det om enda ei øy som totalt gir nok energi til å dekke hele Danmarks energibehov, sier Rom.

Perioder med overskudd

I perioder med mye vind kan det skapes overskudd av energi. Vindkraftverk kan kobles ut raskt, men det er bedre å bruke energien til å lage noe som kan konverteres til en nyttig energikilde.

– For eksempel kan energien benyttes til å lage hydrogen, sier Rom. 

Tre selskaper forvalteren har tro på

En relativt kjent anekdote er at de som solgte spader under gullrushet tjente mer enn gullgraverne.

– Vi ser på hele verdikjeden; det er mange underleverandører som har spesialistkompetanse. Vi ser at en del leverandører har god avkastning på kapitalen over tid, sier Rom.

Rom sier «ja takk, begge deler». Et eksempel han trekker fram selskapet ute i verdikjeden er Amphenol, som lager sensorer og koblingspunkter til vindkraftindustrien, men hvor majoriteten av deres virksomhet er rettet mot andre markeder, for eksempel i elbiler.

– Jeg tror at Vestas og Cadeler er selskaper som kan dra godt nytte av medvinden fra tidenes største støtteordninger fra USA og Europa, sier Rom.

Vestas produserer vindkraftverk, mens Cadeler er et installasjonsfirma rettet mot vindkraft offshore. Ørsted derimot eier kraftverk. 

Det svinger i fornybar-aksjene

Markedsverdien til mange av fornybaraksjene steg voldsomt i etterkant av koronapandemien, men fikk trøbbel i 2021 og 2022. Se faktaarket til DNB Miljøinvest for å se historikken. DNB Miljøinvest har hatt en jevnere utvikling enn dets referanseindeks.

– Vi er fem prosentpoeng foran indeksen så langt i år, og ca. 2,6 prosentpoeng per år foran indeksen siden fondets oppstart, sier Rom.

Han peker på at det er viktig å gjøre selskapsanalysene. Mange av selskapene har relativt kort historikk, mens andre er veletablerte.

– Det er jo klart at det er jo flere tapere enn vinnere i enhver sektor, så jeg mener det er viktig å gjøre en skikkelig selskapsanalyse, sier Rom.

Teamet hans bruker mye tid på å forstå konkurransefortrinnet og -situasjonen, forstå markedene de opererer og hele verdikjedens drivere.

– Vi prøver å minimere sannsynligheten for å bli sittende i et svakt selskap, og posisjonere oss i selskaper som over tid har bevist en evne til å generere god avkastning på investert kapital, sier Rom. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.