Fond og sparing:
Slik betaler du for fond
Du kan snart velge hvordan du vil betale fondssparingen.
Fond er et investeringsfellesskap hvor du og en rekke andre investerer sammen i ulike verdipapirer med en spareavtale med beløp ned til 100 kroner.
– For de aller fleste er fond en veldig god måte å spare langsiktig i markedet, sier Håkon Hansen.
Hansen er direktør for alt som har med formuesforvaltning i DNB, det vil si både kapitalforvaltning, private banking og pensjonsforvaltning gjennom DNB Livsforsikring.
– Nå endres måten du betaler for fondssparing, du kommer enten likt eller bedre ut sammenlignet med tidligere, sier Hansen.
Dette betaler du for fondsinvesteringene
For å investere i fond påløper det kostnader, årsregnskaper skal revideres, andelseierregister skal være løpende oppdatert, fondenes kurser skal oppdateres hver dag og fondene må forvaltes forsvarlig og innenfor lover og regler.
DNBs aksjefond vil koste normalt mellom 0,2 og 1,15 prosent årlig totalt (inklusivt plattformhonorar) fra 1.1.23. Det betyr en årlig kostnad fra 2 til 11,50 kroner per tusen kroner investert. DNB tilbyr flere hundre fond, se den fulle prislisten for å finne hva som gjelder i ditt tilfelle.
– Tidligere har det vært slik at alle kostnadene har blitt belastet fra fondets kapital, og det gir utslag i fondets løpende kursutvikling, sier Hansen.
Fondets kurs, kalt NAV (netto andelsverdi), settes basert på markedsverdien til alle verdipapirene, minus påløpte kostnader.
– Tidligere var også kostnadene relatert til distribusjon og rådgivning også dekket via fondets kapital, framover vil du kunne velge hvordan dette betales, sier Hansen.
Slik blir DNBs plattformhonorarer
Det er en sterk konkurranse i fondsmarkedet og det er også en rivende utvikling av regelverket. Så selv om DNB startet med denne modellen allerede for flere år siden, har det kommet tilpasninger underveis. Distribusjonskostnaden kalles også for plattformhonorar.
Fondstype |
Pris distribusjon per år (prosent av markedsverdi) |
Pris per år per 10.000 kroner i kapital |
Aksjefond |
0,30 % |
30 kr |
Kombinasjonsfond |
0,25 % |
25 kr |
Rentefond |
0,20 % |
20 kr |
Indeksfond |
0,10 % |
10 kr |
Totalkostnaden blir lik eller mindre sammenliknet med dagens priser. Det betyr at indeksfond fortsatt vil koste totalt 0,2 prosent av markedsverdien per år. Du betaler halvparten direkte, enten via salg av noen andeler eller trekk fra konto, og den andre halvparten belastes fra fondets kapital.
– Denne kostnaden trekkes hvert kvartal. Det betyr at dersom du har 100.000 kroner stående i et aktivt aksjefond, så vil det koste 300 kroner i året, eller 75 kroner hvert kvartal, forklarer Hansen.
DNB først i Norge til å kutte ut returprovisjon helt
Det er foreslått et forbud mot betaling mellom forvalter og distributør.
Denne praksisen kalles for «returprovisjon». Det betyr kort fortalt at forvalter belaster fondet for kostnader, og deretter sender distributør faktura til forvaltningsselskapet for distribusjonstjenester.
– Som en av de første i Norge, kutter vi ut all betaling til distributører i Norge. DNB er også distributør av våre egne fond, investerer du gjennom oss vil du komme like godt eller bedre ut framover, sier Hansen.
DNB har derimot ingen innflytelse over hva andre distributører gjør. Dersom du investerer i DNBs fond hos andre distributører kan du sjekke hvilke betingelser som gjelder deg.
Gladnyhet for mindreårige
DNB vil ikke belaste mindreårige for distribusjon av fond. Det betyr at prisene for å spare i fond går ned dersom fondssparingen gjøres i barnets navn fra og med 1.1.2023.
Overgangsordning for eksterne fond
DNB distribuerer fond fra omtrent 50 forvaltere. Framover vil DNB kun ta inn nye fond som tilbys uten betaling mellom forvalter og distributør. I en overgangsperiode vil det fortsatt være fond (inklusiv DNBs Luxembourg-baserte fond) hvor betalingen fortsetter slik som nå.
Mifid II står for “Markets in Financial Instruments Directive”, og er et EU-direktiv som gjelder handel med finansielle verdipapirer (blant annet aksjer, obligasjoner, fondsandeler og derivater) og markedsplassene der verdipapirene handles.
Et viktig formål med direktivet er å styrke investorbeskyttelsen og øke transparensen, for å øke tilliten til de europeiske verdipapirmarkedene.
Økt transparens skal blant annet gjøre det tydelig for kunden hva de betaler for, slik at det også blir enklere å sammenligne priser og tilbud.
Kilde: Finanstilsynet
Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.