Endelig rente i rentefond?

Vi går gjennom en periode i markedet som vi ikke har sett maken til på flere tiår, der det er spesielt prisveksten som gjør at sentralbankene i Vesten jekker opp styringsrentene betydelig. Samtidig er det uro i aksjemarkedet, noe som gjør at kursene både i aksjemarkedet og rentemarkedet har falt samtidig.

– I rentemarkedet justeres kursen på obligasjonene raskt for å ta høyde for slik markedet forventer renteutviklingen, sier Svein Aage Aanes.

Alltid bekymret for konkursrisikoen

Han leder renteforvaltningen i DNB Asset Management. Obligasjonseiere har krav på kupongrente og tilbakebetalt hovedstolen. Hvis et selskap ikke gjør opp for seg, kan obligasjonseiere inndrive kravet og, i ytterste konsekvens, sende selskapet til skifteretten. Det kan ikke aksjonærer gjøre.

– Som renteforvalter er jeg alltid bekymret for konkursrisikoen, men slik det er nå, så syns jeg at kredittmarginen gått opp tilstrekkelig for å ta høyde for denne risikoen, sier Aanes. 

Investorer får betalt for å ta risiko

Særlig i rentefond vil du kunne oppleve at det er en klarere sammenheng mellom den risikoen du tar på deg og avkastningsmulighetene.

– Hvis vi ser på historikken til rentefondene, så ser du en klar sammenheng mellom den avkastningen som er oppnådd og hvilken risiko som ligger i fondene, sier Aanes.

Han er også klar på at dette kan gjelde framover. I rentemarkedene er det to viktige risikoparametere; renterisiko og kredittrisiko. Med en langsiktig investeringshorisont viser historikken at investorene får betalt både for rente- og kredittrisiko over tid, men som alltid medfører også høyere risiko større svingninger

– I Norden har vi begrenset med renterisiko, og vi har lenge hatt kortere rentebinding enn renteindeksen, sier Aanes.

Spesielt i USA har rentefondene opplevd den største nedturen i rentemarkedene på 30–40 år, hvor årsaken er kursfall som følge av at rentene har steget overraskende mye. En global referanseindeks for obligasjoner har falt 17 prosent målt i dollar i år. Fallet blir mindre i norske kroner fordi kronen har svekket seg.

– Som følge av markedsutviklingen har vi nå økt rentebindingen, vi tror at rentehevingene vil bite relativt raskt og at markedet allerede priser inn de rentehevingene vi kommer til å se, sier Aanes.

Rentekurven, altså når vi tegner opp effektiv rente for obligasjoner med stadig lenger løpetid, pleier å være stigende. Nå er den invertert, det betyr at tiårsrenten er lavere enn toårsrenten i USA. 

Kredittrisikopremien har økt

I noen tilfeller klarer ikke låntaker å gjøre opp for seg, hvordan forløpet utspiller seg kommer an på hva slags aktør det gjelder. Det finnes eksempler på at statsgjeld ikke blir betalt tilbake, men det er langt mer sjeldent enn selskapsobligasjoner.

– Bildet på kort sikt er veldig tåkete. Vi vet at veksten skal ned. Kredittmarginene har tatt en god del høyde for dette gjennom økningen i marginene vi har sett hittil i år, sier Aanes.

– Prisingen i EU ligger omtrent på linje med det vi vanligvis ser i en gjennomsnittlig nedgangskonjunktur. Slik jeg ser det betyr det at kredittmarginene er attraktive dersom man har en viss investeringshorisont, sier han videre.

Aanes påpeker derimot at det har vært tre tilfeller av systemkrise siden årtusenskiftet, og kredittmarkedene er ikke priset for et slik utfall.

– Jeg er overbevist om at kredittmarginene er attraktivt priset på mellomlang sikt, men vi vet dessverre ikke akkurat når de når toppen. Det kan bli enda billigere enn det er i dag, men det vet vi ikke, sier forvalteren.

Han peker på at med en slik usikkerhet kan et alternativ være å gå gradvis inn via en spareavtale.

– Effektiv rente ligger nå over fem prosent på trygge selskapsobligasjoner og over ni prosent for mer risikable obligasjoner, sier Aanes.

Han minner oss om at det ikke er alt som er mørkt, for eksempel er det gode tider for arbeidstakere som kan kreve høyere lønninger i USA.

– Vi er på et tidspunkt hvor effektiv rente i fondene er blitt magasinert opp, det vil slå ut i høyere avkastning framover. Jeg tror vi over tid vil returnere tilbake til trenden spesielt for kredittmarginene, avslutter Aanes.  

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.