DNB Markets morgenrapport 7. april:
I Kina er det en ny normal, med tiltak for å unngå en ny runde med covid-19.
Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av makroanalytiker Kelly Ke-Shu Chen:
I USA startet børsene uken med en markant oppgang, S&P500 (+7,03%) og Dow (+7,73%). Europeiske aksjer var også opp, Stoxx600 (+4,56%) og DAX (+5,77%). Oslo Børs fikk også en oppgang (+1,86%), mens oljeprisen ICE Brent økte med et par dollar tilbake til ca. $34.
Enkelte ser dette i sammenheng med at smittetallene i enkelte land og regioner de siste dagene viser tegn til utflating. Samtidig har det kommet en rekke nyheter om myndigheter som planlegger hvordan samfunnet skal gjenåpnes. I Frankrike og Spania har utredningen begynt. Om vi ikke skal helt tilbake til hverdagen pre-covid-19, så er håpet at den nye normalen ikke skal være at økonomisk aktivitet bare er satt i fryseboksen på langvarig basis. Likevel er det nok langt fra sikkert at smittetoppen faktisk er nådd.
I Kina har børsene i dag åpnet opp noe, Shenzhen opp 2 % i skrivende stund, etter å ha vært stengt i går. Dette i forbindelse med en årlig høytid der vi minnes våre kjære som har gått bort. I år ble også covid-19 markert med en nasjonal minnestund. Mitt inntrykk er at livet mange steder preges av en ny normal, der smittevernstiltak fremdeles er den del av hverdagen. Dette for å unngå en ny runde med utbrudd. Digitale løsninger er innført for å spore opp og isolere smittekilder, også de som ikke har tydelige symptomer. Grensene er nå midlertidig stengt for utenlandske borgere, og samtlige som ankommer fra utlandet skal testes.
Mens industriproduksjonen i større grad er på vei tilbake til normale nivåer, forsøker myndighetene å stimulere forbruket. For å omgå den høye spareraten, har byer i Kina heller benyttet seg av digitale forbrukskuponger for å øke forbruket. Andre typer direkte subsidier utredes også, og støtten for å øke forbruket med nye digitale løsninger er stor. Også investeringer skal øke, spørsmålet er bare hvor mye. Infrastrukturutbyggingene finansieres og gjennomføres i all hovedsak av lokale myndigheter på provinsnivå. Med de høye utstedelsene av lokale myndighetene obligasjoner knyttet til spesifikke prosjekter hittil i år, er det klare tegn til at arbeidet har begynt, selv om vi ikke vet det totale omfanget.
Et annet sted hvor den brede og bråe nedgangen i global aktivitet merkes, er i det fysiske oljemarkedet. Enkelte oljelaster selges nå med klausuler som begrenser betalingsprisen til $0 dersom den beregnede kontraktsprisen skulle gi negative verdier. Anslagene på bortfall av oljeforbruk i april og mai måned varierer enormt ut fra antakelsene om omfanget og lengden av nedstengningene, men ligger stort sett på et nivå på mellom 15 og 30 millioner fat per dag (mf/d).
Dette alene er helt enestående i oljemarkedets historie. Sjokket er ca. 10 ganger større enn det som under oljekrisen i 2015 ble omtalt som en vesentlig ubalanse i markedet. I løpet av noen korte uker risikerer vi å gå tom for ledig lagerkapasitet globalt, mens det tok flere år å tømme ut overskuddslagrene som ble bygget opp under oljekrisen 2014–2016 med OPEC+ kuttavtalen.
Derfor knytter det seg en del forventninger til at OPEC+ skal styre ned sin produksjon. Denne gangen med også USA, Canada, Brasil og Norge i diskusjonene. Les vår oljeanalytikers siste kommentar her. På torsdag skal Saudi og Russland etter planen møtes (møtet utsatt fra i går).
Kanskje får vi denne uken også vite om den nye normalen for oljemarkedet. Blir det en synlig hånd som styrer fram en bredere avtale om vesentlige kutt i produksjonen, eller skal markedskreftene brutalt tvinge fram nedstengninger av eksisterende produksjon?
Uavhengig av dette, vil trolig størrelsen på nedgangen i oljebruket tilsi en lengre periode med vesentlig overskudd i verdens produksjonskapasitet, og lageroverhenget kan være med oss lenge etter at covid-19 tiltakene er avsluttet. Sett i lys av denne ekstraordinære situasjonen, er det kanskje ikke overraskende at bransjeorganisasjonen norsk olje og gass nå har levert forslag om midlertidige justeringer i anvendelsen av petroleumsskatten. Formålet er, ifølge norsk olje og gass, å støtte opp under petroleumsinvesteringene, med tilhørende konsekvenser for den norske leverandørindustrien.