Lesetid
6 min lesetid
Publisert
08. aug 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 8. august:
Dystre kinesiske handelstall
Hang Seng-indeksen faller i dag, i kjølvannet av nattens handelsstatistikk fra Kina.
Fallet i eksporten var på hele 14,5 prosent år/år, den største nedgangen siden februar 2020. Den største overraskelsen kom imidlertid for importen; fallet var mer enn dobbelt så sterkt som anslått, på hele 12,4 prosent år/år. Det er nok et tegn på at det står svært dårlig til med etterspørselen innenlands, som tynges av et eiendomsmarked i knestående og klart tilbakeholdne forbrukere. Spørsmålet er om myndighetene, som har lansert mange stimulansetiltak i løpet av sommeren, vil klare å snu skuta.
Krona har svekket seg det siste døgnet. EURNOK og USDNOK noteres i morgentimene til 11,19 og 10,19, henholdsvis fem og seks øre høyere enn mandag morgen. Det må sees i sammenheng med at prisen på et fat nordsjøolje falt med 0,8 prosent til 85,5 dollar fatet i går. I aksjemarkedene har det vært blandet: Ganske flatt på børsene i Europa (med unntak av Oslo Børs som falt 0,7 prosent), mens amerikanske børser hentet seg inn etter fallet i kjølvannet av sysselsettingsstatistikken fredag. S&P 500 og Nasdaq steg med henholdsvis 0,9 og 0,6 prosent. Den amerikanske toårsrenta (SOFR) har kommet ned til 4,68 prosent, 16 basispunktet lavere enn toppen før payrollstallene ble sluppet fredag ettermiddag.
Vil bedriftsinvesteringene ta seg opp framover, og veie opp for at forbrukerne verden over viser større tegn til måtehold som følge av høyere renter? Det er tross alt store skift på gang som kunne tilsi et slikt oppsving. Den forsterkede tendensen til flytting av produksjon til hjem- og nærområder gir bedriftene økte insentiver til å investere i teknologi (automatisering, men også bruk av kunstig intelligens), for å dempe kostnadene dette medfører. Krigen i Ukraina øker behovet for investeringer knyttet til militær og forsvar. Ikke minst bidrar de ambisiøse målene for å oppnå klima- og energiomstilling til et stort investeringsbehov. Et eksempel her hjemme er den planlagte elektrifiseringen av anlegget for mottak og prosessering av naturgass på Melkøya, som ifølge flere
medier ligger an til å bli godtatt i dag.
I et innlegg på «Bankplassen blogg» viser Norges Banks Bjørn Naug at 56 prosent av bedriftene i sentralbankens regionale nettverk planlegger å investere i klimarelaterte prosjekter i 2023-2025, og at over 50 prosent av bedriftene tror at innsatsen vil bidra til å øke deres samlede investeringsnivå. Brorparten av investeringene, særlig i de store bedriftene, er rettet mot å kutte egne utslipp, men en god del er myntet på å øke leveranser til markeder som vokser som følge av klimaomstillingen. Investeringsplanene er ikke hogd i stein. 80 prosent av bedriftene sier at investeringene begrenses eller vil kunne bli begrenset av faktorer som «utilstrekkelig politikk» (offentlig støtte, avgifter på utslipp, klimakrav i offentlige anbud/innkjøp og annen politikk) og «høy kraftpris og/eller dårlig tilgang til kraft». Rundt en tredjedel melder bekymring for høye investeringspriser og/eller dårlig tilgang på investeringsvarer og tilgang på finansiering, mens en femtedel sier at høyere finansieringskostnader kan bremse veksten.
Nøkkeltallskalenderen i starten av denne uken er tynn, men i går viste norsk statistikk stor forskjell på trenden i den petroleumsrettede leverandørindustrien og resten. Leverandørindustriens produksjon stiger klart, og har nå forbigått toppen fra før pandemien, i januar 2020. I resten av industrien ser vi nedgang, fra en topp i mai 2021.
I dag vil vi følge med på NFIB-indeksen fra juli måned, som gir interessant innsikt om situasjonen for små bedrifter i USA. I juni var nettoandelen av bedrifter som rapporterte om økte utsalgspriser de siste tre månedene falt til 29 prosent, langt lavere enn toppen på 66 prosent i mars 2022, men fortsatt godt over førpandeminivåer.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
Enkelte positive selskapsrapporter og sentralbankrepresentanter som tenker høyt om mulighetene for en reversering av renteøkningene i løpet av neste år var i går tilstrekkelig til å snu forrige ukes svake utvikling i det amerikanske aksjemarkedet. S&P500 var ved stengetid opp 0.9 %, Dow sluttet opp 1.2 % og Nadaq endte opp 0.6 %. VIX-indeksen falt tilbake med 7.8 % til 15.8 punkter. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt tilbake på 78-91% av gjennomsnittet for de siste tre måneder. I morgentimene peker futureskontraktene på de amerikanske indeksene imidlertid mot en åpning ned 0.2 % ved åpning i ettermiddag. Avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner har det siste døgnet samtidig kommet tilbake på 4.05 %, hvilket er 2 basispunkter lavere enn ved stengetid i det norske markedet i går.
De kinesiske handelsbalansetallene lagt fram tidligere i dag viser riktignok et større overskudd enn ventet, men ettersom svikten både i importen og eksporten år/år er større enn fryktet trekker de viktigste indeksene etter gårsdagens fall likevel videre ned med inntil 1.7 %. I Japan er Nikkei-indeksen på støtte både av utviklingen i USA og en svakere Yenkurs kort før stengetid opp med 0.3 %. I Europa får vi allerede før åpning i dag oppdaterte KPI-tall fra blant annet Tyskland. Disse er nok en gang ventet å vise at prisveksten i juli lå på 6.2 %. Før åpning i dag får vi også kvartalstallene fra råvareselskapet Glencore. Selskapet har allerede annonsert produksjonstallene for første halvår, men hva ledelsen sier om markedsutsiktene for de forskjellige råvaresegmentene fremover vil kunne påvirke de respektive prisene. Senere i ettermiddag får vi så de amerikanske handelsbalansetallene for juni og i tillegg en ny måling av bedriftstilliten blant de mindre bedriftene. I løpet av ettermiddagen vil vindmølleinstallasjonsselskapet Eneti og transportselskapet UPS også presentere sine kvartalstall. Førstnevnte er inne i en fusjonsprosess med Cadeler og vil dermed kunne påvirke kursutviklingen i denne, mens sistnevnte kan påvirke markedet mer generelt med sine kommentarer om det generelle aktivitetsnivået i økonomien i øyeblikket og utsiktene videre fremover.
Oljeprisene ser i hvert fall i første omgang ut til å ha fått begrenset oppdrift av det ukrainske angrepet på russisk skipseksport og meldingene om prisøkninger på saudiarabiske leveranser i Asia. På den annen side kan dette imidlertid ha bidratt til å holde prisene oppe og Brent ligger i morgentimene på USD 85.37 pr. fat. Det er opp USD 0.20 pr. fat i forhold til ved stengetid i det norske markedet i går. WTI-prisen ligger før åpning i Europa på USD 82.02 pr. fat, hvilket er opp USD 0.29 pr. fat siden i går ettermiddag. De kinesiske handelsbalansetallene lagt fram i dag viser at oljeimporten til landet falt fra juni til juli, og at importvolumet for forrige måned var tilbake på det laveste nivået siden januar. Dette vil kunne legge noe press på oljeprisen utover dagen i dag, og i kombinasjon med de mer overordnede import- og eksporttallene også kunne tolkes som en ytterligere bekreftelse på at revitaliseringen av veksten i Kina ikke går helt på skinner.
Banksektoren er bredt representert på kalenderen for kvartalsoppdateringer denne uken. Hovedtyngden av sparebankene presenterer sine Q2-rapporter på torsdag, men Sparebanken Vest legger fram tall allerede i morgen i forbindelse med at ledelsen samtidig har invitert til en kapitalmarkedsdag og gjennomgang av blant virksomheten i Bulder. Sparebanken Vest stengte i går på NOK 104.80 pr. egenkapitalbevis og vi har her en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 115 pr. egenkapitalbevis. Noe større potensial ser vi imidlertid i Sparebank1 SR-Bank, hvor vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 160 pr. aksje, og i Sparebank1 SMN, hvor vi har en kjøpsanbefaling med et kursmål på NOK 163 pr. egenkapitalbevis. Felles for disse to er at de begge legger fram Q2-tall på torsdag og at handelslikviditeten i henholdsvis egenkapitalbevisene og aksjene er bedre enn tilsvarende børslikviditet for de øvrige sparebankaktørene.
Rapporten baserer seg på kilder som vurderes som pålitelige, men DNB Markets garanterer ikke at informasjonen er presis eller fullstendig. Uttalelser i rapporten reflekterer DNB Markets’ oppfatning på det tidspunkt rapporten ble utarbeidet, og DNB Markets forbeholder seg retten til å endre oppfatning uten varsel. Rapporten skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som en personlig anbefaling om investeringsstrategi. DNB Markets påtar seg ikke noe ansvar, verken for direkte eller indirekte tap, som følge av at rapporten legges til grunn for investeringsbeslutninger. For informasjon om publiserte investeringsanbefalinger og potensielle interessekonflikter i henhold til Market Abuse Regulation (MAR), vennligst se dnb.no/disclaimer/MAR. For komplett disclaimer knyttet til denne nyhetssaken se «rapporter og analyser på DNB Nyheter» på dnb.no/disclaimer.