Dollaren så mye mer enn en reservevaluta

Dette er en morgenrapport fra DNB Markets, skrevet av valutastrateg Magne Østnor: 

At det ble stilt spørsmål ved dollarens fremtidige rolle som global reservevaluta, var en av flere faktorer som bidro til en svekkelse av dollaren gjennom sommeren. Diskusjonen om dollarens fall fra tronen dukker opp med jevne mellomrom, og selv om vi synes den har liten relevans på kort sikt, utelukker ikke det at den har bidratt til kursbevegelser. Eller at diskusjonen er relevant på lengre sikt.

Verdens sentralbanker holder valutareserver av en grunn. Sentralbankene som holder reserver for å kunne intervenere i valutamarkedet, vil typisk ønske å holde de valutaene som handles mest mot sin egen. Holder man reserver for å sikre at man har mulighet til å gjøre opp for importen, så er det interessant hvilken valuta importen betales i. Er det for å sikre betjeningsevne av utenlandsgjeld, ja, så er det valutaen gjelden er tatt opp i som er viktig.

Viktig er også at reservene er tilgjengelige ved behov, og ofte er det i krisetider behovet melder seg. Det legger føringer for hvordan valutareservene bør investeres. Derfor er det ikke overraskende at verdens sentralbanker er blant de mer konservative og langsiktige investorene vi finner. 

Enestående rolle i valutamarkedet

Dollarens andel av verdens valutareserver reflekterer dollarens utbredelse i ulike deler av finansmarkedene. Av sentralbankenes samlede valutareserver på knappe 11 000 milliarder dollar, holdes 62 prosent i dollar. Andelen har vært stabil det siste tiåret, etter å ha falt i kjølvannet av introduksjonen av euroen rundt årtusenskiftet. Den andelen må altså sees opp den relativt enestående rollen dollaren har i valutamarkedet, der 9 av 10 handler innebærer kjøp eller salg av dollar.

Eller sagt på annet vis, planlegger du som sentralbank mulige intervensjoner kommer du ikke utenom dollaren. Som oppgjørsvaluta har dollaren en andel i overkant av 40 prosent, en andel vesentlig større enn hva handelen med USA skulle tilsi, noe som betyr at mange andre land bruker dollar i handel med hverandre. Også her har andelen vært stabil lenge, kanskje med unntak av noe mer handel i euro i Europa og med yuan i Asia etter årtusenskiftet.

Ser vi på verdens utestående obligasjonsgjeld har andelen vært økende siden finanskrisen og er nå nær 65 prosent. Innen banklån utgjør dollaren nesten 55 prosent, en andel nær det høyeste den har vært de siste tiårene.

Dollar som verdensvaluta gir USA politisk slagkraft

Med dollar i sentrum for en finansiell infrastruktur som favner de fleste hjørner av verdens finansmarkeder, har USA en posisjon det er få forunt. Derfor handler nå russiske Rosneft sin olje i euro og Kina, Russland og India er godt i gang med å utvikle sitt eget oppgjørssystem utenom amerikansk-dominerte SWIFT. Skal man benytte seg av denne infrastrukturen må nemlig amerikanske regler følges.

Forsøkene på å løsrive seg fra dollar handler i første rekke om å unngå de negative konsekvensene av amerikanske sanksjoner, hvilket vi har fått eksempler på da franske BNP Paribas ble bøtelagt for å ha brutt amerikanske sanksjoner for noen år tilbake, selv om det de gjorde var lov i Frankrike. Eller da amerikanerne brøt atomavtalen med Iran, og få europeiske bedrifter ønsket å etterleve det politiske ønsket om samarbeid med landet i frykt for at det ville stenge dem ute fra USA og handel i dollar. 

Treg materie

Forskjell på å ønske og å evne. Mens mange land gjerne kunne sett at dollarens hegemoni var mindre fremtredende for å dempe amerikanernes gjennomslagskraft, er det liten tvil om at andre har politiske ambisjoner på egne vegne. Både europeiske og kinesiske politikere har uttalte mål om nettopp det. For EU vil en bankunion og en kapitalmarkedsunion være skritt i den retningen. Kineserne må fortsette å åpne og utvikle kapitalmarkedene for å oppnå sine mål. Men det er liten tvil om at dette er treg materie. Ingen kan beslutte seg status som verdens reservevaluta. Da er kanskje trusselen for dollaren større fra andre hold, som for eksempel digitale valutaer. 

Snudde i går

Etter tre dager med fall, snudde utviklingen i går. Børsene trakk opp, oljeprisen trakk opp og lange renter trakk opp. Kronen har også hentet inn noe av det tapte, og handler nær 10,65. Kraftig børsfall har igjen betydd at flere finansielle investorer har måttet selge kroner slik vi også så i mars. Denne dynamikken beskrev jeg i et notat fra mars, og kronen vil fortsatt være slik at kronen er sårbar for fall i internasjonale finansmarkeder.

I dag publiserer altså ECB sin beslutning fra dagens rentemøte og om ikke lenge får vi norske inflasjonstall, begge behørig omtalt tidligere i uken.