Slik investerer vi for miljøet

Forvalterne i DNB Miljøinvest leter aktivt etter selskaper som skal bidra til å løse verdens miljøproblemer. Veien dit krever dyp analyse.

- Stadig flere ønsker å investere både for en bedre verden og få en god avkastning. Det er derfor viktig for å vise fram hva vi gjør og hvordan vi velger selskaper som bidrar til å løse klima- og miljøutfordringene, samtidig som selskapene gir muligheter til å skape verdier for fondsinvestorene, sier Laura Natumi McTavish, analytiker i DNB Miljøinvest.

Hun forteller at målet til forvalterne Christian Rom og Stian Ueland, er å bygge opp en samling med selskaper som gir store bidrag til et bedre miljø og samtidig få en god avkastning fra investeringene.

Slik analyseres selskapene

Teamet hennes jobber kontinuerlig med å dokumentere hvilken påvirkning selskapene har på klima og miljø. De analyserer selskapene de skal investere i, og de ønsker å vise til deg hva det innebærer. Det normale er å se hvilke CO₂-utslipp selskapene har og fordele dette på selskapenes omsetning for å måle utslippene. Sagt på en annen måte: hvordan påvirker selskapene klima på en negative måte gjennom sine utslipp.

- Vi ønsker også å måle de positive klimapåvirkningene til selskapene vi har investert i, men det er et komplisert arbeid hvor vi mener vi må dypere enn bare å måle utslippene som slippes ut, sier McTavish.

Ikke alle utslipp er likeverdige

McTavish forteller at stadig flere ønsker å redusere karbonavtrykket i fondene de eier. Hun peker på at også de selskapene som leverer løsningene til det grønne skiftet vil ha utslipp når produktene deres blir produsert.

- Utslippene som må veies mot det selskapene bidrar til utslippsbesparelser. For eksempel, når den fornybare energiinstallasjonen er på plass vil det gi utslippsfri energi i tiår framover, fortsetter hun.

Derfor har teamet gått gjennom selskapene i fondet for å kunne gi et dybdeinnblikk i hvordan selskapene bidrar til et bedre miljø og kvantifisere hvordan selskapenes produkter bidrar til reduserte utslipp på sikt.

- ISS-ESG sin analyse viser at fondets selskaper bidrar til anslagsvis seks tonn med sparte utslipp for hvert tonn med utslipp, forteller McTavish.

Eksempelvis lager McTavish sitt team forsiktige forventninger til hvor mye fornybar energi sol- og vindselskapene vil produsere og ser det i forhold til utslippene i den nåværende energimiksen som den fornybare energien kan erstatte.

- Et annet viktig punkt er at vi har forpliktet oss til å ha dialog med minst 80 prosent av selskapene vi har investert i. Vi ønsker at selskapene legger en forskningsbasert plan for å nå netto nullutslipp, sier hun.

Leter etter mindre åpenbare miljøselskaper

Hun forteller at de også søker i utradisjonelle bransjer for å se om det er noen selskaper som «flytter nåla» i riktig retning.

- Finnes det selskaper som bidrar positivt for miljøet i tekstilindustrien? Er det selskaper som bidrar til dekarbonisering av bygg?

Hun peker på at disse sektorene har store utslipp og bør ikke ignoreres.

- Vi er også villige til å gå oppover eller nedover i verdikjeden, vi kan blant annet investere i selskaper som henter ut naturressurser eller vi kan vurdere selskaper som utvikler markeder, optimerer produksjonen og som hjelper sine kunder med å tilby grønnere produkter, sier McTavish.

Hun peker på at det gjør jobben mer kompleks, men at det er deres rolle som aktive forvaltere å gjøre både vurderingene og balansere ulike hensyn.

Hun understreker at utregninger av utslippstall er forbundet med usikkerhet og varierende datakvalitet, men at det er viktig å gjøre sitt beste for å gi en enda bedre forståelse.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.