Indeksforvaltning er i vinden på begge sider av Atlanteren. I USA har markedsandelen til indeksert aksjefond for passert 58 prosent, mens den i Europa har passert 35 prosent, ifølge Morningstar. Markedsandelen til indekserte aksjefond fortsetter å stige i begge markeder og har hittil ikke vist tegn til avmatting.

– Det finnes titusenvis av ulike indekser, du kan skille på ulike land, sektorer, geografier, verdipapirtyper eller andre egenskaper, sier Eivind Aukrust.

Han leder indeksforvaltningen i DNB og han forvalter 119 milliarder kroner på vegne av DNBs kunder. Det største fondet heter DNB Global Indeks og har 70 milliarder kroner under forvaltning på skrivetidspunktet, mens det nest største er DNB Norge Indeks med 10,7 milliarder kroner under forvaltning.

– I alle våre indeksfond gjør vi det vi kan for få best mulig avkastning, i indeksfond forsøker vi å ha lavest mulig kostnader og gjennomføre endringene på en god måte, sier Aukrust. 

Vanlig kritikk av indeksfond

Nå har DNB lansert DNB Global Enhanced Index, et fond som skal forsøke å bedre resultatene ved å utnytte mulighetene som ligger rundt vanlige indeksfond. Se avkastningen til DNBs indeksfond her.

– Noe av kritikken av vanlige indeksfond er at de må gjennomføre endringer når referanseindeksen gjør endringer og gjerne på et ugunstig tidspunkt, sier forvalteren.

En annen vanlig kritikk er at indeksfondene ikke er med i børsnoteringer og emisjoner.

– Referanseindeksen tar ikke alltid hensyn til relevante beslutninger rundt selskapshendelser, slik som oppkjøp, fusjoner og fisjoner.

Aukrust forteller at noen av disse teknikkene benyttes i de ordinære fondene, mens annet ligger utenfor det de normalt gjennomfører i de tradisjonelle indeksfondene fordi det kan innebære perioder med differanseavkastning.

– Vi gir deg valgmuligheten. Indeksfond passer for de proffe, og det passer for den vanlige sparer, sier han.

Han forteller at DNB Global Enhanced Index har fått tilstrekkelig med såkornmidler fra profesjonelle miljøer til å kunne ha effektiv drift fra oppstart. Fondet har for tiden 700 millioner i forvaltningskapital. Fondet koster ca. 0,11 prosentpoeng mer enn DNB Global Indeks per år, eller omtrent 11 kroner året mer per 10 000 kroner kapital i fondet.

En referanseindeks inneholder ikke kostnader

Alle fond har kostnader som må betales. Blant annet forvaltningskostnader, meglerkostnader også videre. I tillegg kan det være indirekte kostnader, som blant annet kan være at man ikke får gjennomført transaksjoner uten at det påvirker aksjekurs.

– Vi gjør allerede mye for å redusere både indirekte og direkte kostnader, og også motvirke kostnadene ved forsøke å få inntekter på vegne av kundene, sier Aukrust.

Han forteller at referanseindeksene regner ut verdiene basert på observerte verdier, og de følger sine rutiner for å håndtere for eksempel skatt, utbytte, aksjesplitt også videre.

– Indekser er også selvrensende, det kommer inn nye aksjer og det tas ut aksjer på jevnlig basis, sier Aukrust. 

Selvrensende indekser, hva gjør forvalterne?

Vanligvis er det slik at markedsindeksene består av de største selskapene som er såkalt «investerbare». For eksempel S&P 500 består av de 500 største, basert på markedsverdi, amerikanske selskapene.

– Når et selskap øker mye i markedsverdi, så kan det på et tidspunkt bli tatt opp i indeksen. Det betyr at alle indeksfond som følge denne indeksen må kjøpe aksjen. På samme vis kan det være aksjer som faller mye i verdi, til slutt selskapet bli tatt ut av viktige indekser, da må alle indeksforvaltere selge aksjene, sier Aukrust.

Han forteller at reglene til indeksene er ofte kjent, men at visse leverandører også har subjektive vurderinger med i avgjørelsen på når en indeks skal tas ut eller inn i indeks.

– Ofte kan vi komme inn på bedre nivåer ved å handle aksjene lenge før justeringene skjer og i mange tilfeller også lenge etter endringene skjer i referanseindeksen, sier Aukrust.

Han forteller at det er noen risikofaktorer ved å gjøre dette, men at dette er en av de virkemidlene som har gitt mest merverdi historisk.

– Det er sterk konkurranse også blant indeksfondene om å gjøre jobben så godt som mulig med minst mulig etterslep, det betyr at mulighetene for ekstraavkastning har blitt vanskeligere å høste over tid, sier Aukrust. 

Selskapshendelser, børsnoteringer m.m.

Det skjer hele tiden endringer hos selskapene. Selskaper splitter ut underselskaper, andre selskaper innfusjoneres, det børsnoteres selskaper og selskaper tas av børs.

– Noen selskaper er listet på flere børser eller med flere aksjeklasser. Hvis det er avvik i kursene mellom de ulike aksjene, så kan vi velge den mest attraktive versjonen, sier Aukrust.

Denne strategien er avhengig av lave transaksjonskostnader (bl.a. meglerkostnader) for at det skal bli lønnsomt.

– Vi mener det er bedre å være med i børsnoteringen i stedet for å vente til aksjene kommer inn i indeks. Da kommer vi ofte inn på lavere kurser, men det er en større risiko ved at vi får mange aksjer i børsnoteringer som går dårlig, og lite i de som går bra, sier Aukrust.

Dette er noe som ikke gjøres i det tradisjonelle indeksfondet i dag. Han peker på at DNB Global Enhanced Index har en målsatt ‘tracking error’ på mellom 0,25 og 1,00 prosent. Tracking error er størrelsen på svingningene til mer/mindreavkastningen.

– Vi bruker ikke gearing og vi begrensninger på hvor store relative avvik vi kan ha mellom dette fondet og referanseindeksen. Dette er fortsatt et indeksfond, avslutter Aukrust.

Han minner igjen om at DNB Global Enhanced Index er et indeksfond, det investerer i de samme aksjene som DNB Global Indeks, men at forvalteren tar seg større friheter rundt selskapshendelser og annet som påvirker indeksforvaltningen.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.