«Grønt er skjønt, i hvert fall for DNB Grønt Norden. Fondet er det eneste nordiske fondet i vår kåring som har gitt positiv meravkastning de siste fem årene», skriver Dine Penger i kåringen som ble publisert 8. juni. 

«Øverst på listen finner vi DNB Grønt Norden, hvor Øyvind Fjell er hovedforvalter», fortsetter Dine Penger. 

Fjell er porteføljeforvalter for både breddefondet DNB Norden og for DNB Grønt Norden. Han snakker engasjert om det som har skjedd i markedet for «grønne» investeringer de siste årene.

- Det var en del tidligfase-selskaper som ble svært populære i etterkant av koronapandemien, sier Fjell.

Det gjald i særlig grad en rekke selskaper innen grønne næringer, men også ulike vekstselskaper med inntjening et godt stykke fram i tid. 

Vekst i vekstselskapene

- I Norge så vi det på spesielt på de svært mange børsnoteringene på Euronext Growth, utdyper Fjell.

Etter den søte kløe kom riktignok den sure svie. Etter høy avkastning i 2020, kom det en motreaksjon i 2021, hvor fokuset flyttet seg over til selskaper som har lønnsomheten enten i boks eller nært forestående.

- I Norden har vi riktignok flere selskaper vi kan investere i som god fartstid, blant annet Vestas og Ørsted i Danmark, og Nibe i Sverige, fortsetter han.

Han forteller at i 2021 og 2022 har såkalte verdi-selskaper gjort det bedre enn vekstselskaper.

- I mitt investeringsunivers for DNB Grønt Norden er det vanskelig være en veldig verdiorientert investor, det er mange vekstselskaper, sier Fjell.

Mindre vekstorientering enn normalt

Han fortsetter med å fortelle at i dagens miljø har de likevel mindre veksteksponering i porteføljen enn de pleier å ha.

- Jeg tror de grønne selskapene vil kunne gjøre det veldig bra dersom fokuset på høy inflasjon og høyere renter blir mindre framtredende. Spesielt dersom veksten i verden skulle falle tilbake tror jeg den strukturelle underliggende veksten i det grønne universet vil se attraktiv ut, sier Fjell.

- Jeg forventer ikke at veksten i det grønne universet vil bli særlig rammet av for eksempel en resesjon.

Han forteller derimot at han har søkt mot de mer etablerte av selskapene innenfor hans naturlige område. 

REPower EU – en «game changer»

REPower EU er en respons på to kriser som treffer samtidig, Russlands krig i Ukraina som har gjort at energiforsyningen igjen blir sikkerhetspolitikk, og de pågående klimaendringene. EU mener at Russland bruker energiforsyning som «økonomisk- og politisk-, -våpen og -kostnad for europeiske skattebetalere».

- Jeg mener at REPower EU er blir en «game changer» for det grønne skiftet, sier Fjell.

- Vi kan ikke bare tenke på energi til laveste kostnad lenger, vi må også sikre oss at vi faktisk har tilgang til energi. Dermed blir energisikkerhet et mye mer relevant og viktigere tema framover enn det det har vært tidligere, utdyper han.

Energi ligger langt ned i Maslows behovspyramide.

- Vi må også ha pragmatisk holdning også, derfor tror jeg at til og med atomkraft vil få en renessanse, fortsetter han.

For å få til kombinasjonen av energisikkerhet og grønt skifte må det investeres mye.

- Nå er det enda bedre utsikter for disse selskapene framover, sier Fjell.

REPower EU handler om mange aspekter og ikke bare ny fornybar energi, blant annet energisparing gjennom varmepumper, diversifisering av energikilder. 

Skala og kjent teknologi

- Produksjon av strøm, isolering av hus og varmepumpeteknologi er velkjente prosesser, det er ikke så enkelt å lage et produkt som revolusjonerer denne teknologien, men det kommer nye forretningsmodeller og skalaforbedringer som gjør fornybart billigere over tid, sier Fjell.

Han viser til både solcellepaneler, batterier og vindkraftverk som eksempler på at skala gjør teknologien billigere, og Otovo som et eksempel på at man kan gjøre installasjonsprosessen enklere og kan tilby f.eks. leasing.

Underliggende vekstbransje med brems fra råvarepriser

- Det er en underliggende vekstbransje, men da vi fikk motvind fra renteøkninger, høyere råvarepriser, så gikk sektoren på en skikkelig trøkk. Høyere energipriser er isolert sett positivt for fornybare selskaper, sier Fjell.

Han forteller at også mange av vekstselskapene innenfor teknologi har falt mye, spesielt i starten av 2022.

- Vi har sett at REPower EU og høye energipriser har gjort at en del av selskapene har snudd opp, og aksjekursene tatt tilbake noe av tapet, sier Fjell.

Han peker derimot på at de grønne selskapene ikke er rene digitale aktører, dermed slår komponentmangler, koronarestriksjoner og tilgang til råvarer. En del av disse selskapene er store forbrukere av metaller.

- Samtidig er det mye spennende som skjer blant de store selskapene, ABB gjør for eksempel mye innen hurtiglading. Jeg tror at EUs taksonomi vil gjøre det enklere å se hva de store selskapene jobber med, avslutter Fjell. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.