Det blåser nordavind fra alle kanter

Forvalterne av DNBs kombinasjonsfond, blant annet DNB Aktiv, DNB Spare, DNB Premium, har en lett oppgave å liste opp alt som bekymrer om dagen.

– Inflasjon, rentene stiger, vekstimpulsene er svake over nesten hele verden, og et dystert geopolitisk bakteppe, sier forvalter Glenn Sørensen.

– Vi trår litt hardere på bremsen ved å ta ned aksjeandelen et knepp, men vi har ikke lagt oss helt under dyna enda, sier Sørensen.

Han forteller at de har solgt seg ned i norske aksjer, tar eksponeringen til nøytralt i materialsektoren og kjøper seg opp i stabilt konsum.

– På rentesiden har vi solgt pengemarkedplasseringer og erstattet det med norske «investment grade» obligasjoner, sier han videre.

«Investment grade» er de obligasjonene som antas å være relativt sikre av kredittratingselskaper, mens «high yield» gir høyere rente av en god grunn. De har høyere risiko. 

Aksjemarkedet priser raskt inn nye nyheter

Sørensen viser til at mange er pessimistiske, det viser målinger av hvordan investorer tenker for tiden.

– Det er viktig å huske på at aksjemarkedet raskt priser inn nyheter både på oppsiden og nedsiden, verdensindeksen er ned 25 prosent i år (målt i dollar, jour.anm.). Det er en betydelig korreksjon, sier Sørensen.

Han peker derimot på at en så negativ stemning i aksjemarkedet, hvor «alle» er på en side av båten, kan gjøre at børsene kan stige fort på positive nyheter.

– Allikevel trekker vi porteføljene i defensiv retning, det er fordi det er fravær av de endringene vi ønsker å se.

Det er blant annet en lang vei til inflasjonen når to prosent, resepten er å heve styringsrentene.

– Så langt har ikke resepten gitt store utslag i arbeidsmarkedene, og sterke arbeidsmarkedstall fra USA har gitt bensin til rentebålet, sier Sørensen.

Høyere rente, mindre sannsynlig med myk landing

– Jo høyere rentene må settes opp, jo lavere er sannsynligheten for at sentralbanken skal lykkes med en «soft landing» for økonomien, sier Sørensen.

Hittil har amerikanske konsumenter klart seg ved å tære på sparingen, og ta opp ny usikret kreditt.

– På ett tidspunkt vil det ikke være mulig for amerikanerne å finansiere forbruket ved å ta opp mer gjeld, sier Sørensen.

Økte renter vil også gjøre det vanskeligere å betjene denne gjelden over tid.

– Det vil i så fall føre til fall i etterspørselen og muligens fall i selskapenes marginer, sier Sørensen. 

Prisingen under historisk gjennomsnitt

– P/E-multippelen er nå under historisk gjennomsnitt, men risikopremien har ikke økt fordi rentene har steget. Alternativene til aksjer har blitt bedre enn tidligere, sier Sørensen.

Han forteller også at det er vanskeligere å forvente at multippelene skal stige i markedsklima med høy inflasjon og økende resesjonsrisiko. P/E-multippelen er aksjekurs delt på inntjening per aksje.

– Det er E’en som må drive aksjekursene framover, og denne er som kjent under kraftig press. Skal P/E-multippelen holde seg på dagens nivå dersom vi får fallende E, da må aksjekursene justere seg tilsvarende, sier Sørensen. 

Geopolitisk risiko

Russlands mobilisering av soldater og annektering av landområder i Ukraina er ett eksempel på at den geopolitiske risikoen har tilspisset seg. Sabotasje av gassrørledninger tar usikkerheten til nye høyder, og det vil ikke komme gass gjennom Nord Stream 1 på lang tid.

– Europa går inn i en vinter med kraftig inflasjon og presset energiforsyning, men trøsten for investorene er at mye av dette er allerede priset inn, sier Sørensen.

Et annet problem er at vekstmotoren Kina har sluttet å vokse.

– Lav ensifret vekst i Kina er forventningene nå, med usikkerhet i anslagene som forsterkes av en streng håndtering av koronapandemien, sier Sørensen. 

Alt falt samtidig

– Renteplasseringer har opplevd betydelige fall, og i visse deler av markedet like mye som aksjer, sier Sørensen.

Nå er riktignok markedsrenten kommet betydelig opp.

– Det gjør at det er vanskelig å se for seg en gjentagelse for rentefondene, sier Sørensen.

Han forteller at de derfor har økt renterisikoen i porteføljene ved å kjøpe de nevnte norske «investment grade» obligasjonene.

– Vi tror rentehevingene som er priset inn i Norge i større grad er tilstrekkelig for å kjøle ned vår økonomi, sier Sørensen.

Årsaken er at boliglånskundene i liten grad har fastrente, og med en høy gjeld i befolkningen, så vil justeringer i rentene begynne å bite hardere i husholdningenes økonomi.

– Det samme er ikke tilfelle i resten av verden, spesielt hvis vi ser på USA, avslutter Sørensen.

De er også fortsatt positive til nordisk høyrente. 

Matrisen visualiserer taktiske avvik fra strategiske allokeringsvekter i en balansert portefølje bestående av plasseringer i pengemarked, renter, kreditt og aksjer. Allokeringen i andre mandater kan avvike fra dette. Pengemarked er norske rentepapirer med kort løpetid. Renter er normalt 50/50 norske og globale investment grade obligasjoner. Kreditt er normalt 50/50 norske og globale høyrenteobligasjoner. Aksjer er normalt 80 prosent globale aksjer og 20 prosent norske aksjer. Allokeringen i aksjesektorer er basert på 80/20 aksjeporteføljen. Kilde: DNB Global Tactical Asset Allocation. 

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.