Lesetid
6 min lesetid
Publisert
09. mai 2023
Artikkelen er flere år gammel
DNB Markets morgenrapport 9. mai:
Den norske kronen fortsatte å styrke seg mot euro i går
EURNOK falt fra 11,65 til 11,56 og nedgangen ble dermed 0,8 prosent.
Noe av nedgangen er nok en EUR-svekkelse etter som EURUSD falt 0,5 prosent. Kronen kan også ha fått litt hjelp av oljeprisoppgangen i går, der Brent steg opp mot 77 dollar fatet. Oljeprisløftet hjalp nok også Oslo Børs, som løftet seg 0,7 prosent på en dag med små bevegelser på de internasjonale børsene.
Feds utlånsundersøkelse som ble publisert i går ettermiddag ga et klart budskap. Den viste ikke overraskende at bankene fortsatte å stramme inn på sine utlånsvilkår i første kvartal i år. I tillegg rapporterte bankene om lavere etterspørsel etter lån. Begge deler gjaldt både lån til små og store bedrifter, lån til næringseiendom og de fleste lån rettet mot husholdningene. Bankene oppgir flere grunner for innstramming, både svakere utsikter, mindre risikotoleranse, og bekymring for økte finansieringskostnader og likviditet. I tillegg sier bankene at de vil fortsette å stramme inn gjennom resten av 2023, for alle lånekategorier. Undersøkelsen ble foretatt i perioden 27. mars til 7. april, og svarene er dermed gitt etter at bankuroen i mars startet.
Historisk har innstramminger i utlånene gått sammen med svak BNP-vekst. Spesielt under finanskrisen gikk strammere utlånsvilkår hånd i hånd med fallende BNP-vekst. Innstrammingen denne gang startet allerede i fjor høst, men så langt er den langt mindre omfattende enn under finanskrisen og pandemien. Gitt signalene om videre innstramming, er det likevel sannsynlig at vi vil se mer markerte negative økonomiske effekter utover året. Vi venter at økonomien av den grunn går inn i en mild resesjon i tredje kvartal i år.
I USA skal president Biden i dag møte lederne for begge politiske partier (inkludert McCarthy) for å forsøke å løse gjeldstaksfloken. Taket på 31 400 mrd. USD ble nådd allerede i januar i år, og finansminister Yellen har siden brukt «ekstraordinære» midler for å finansiere statens utgifter, inklusive betjening av statsgjelden. Yellen har nylig sagt at disse midlene kun holder ut denne måneden. Det betyr at det haster med å heve (eller sette til side) gjeldstaket. McCarthy ønsker å presse fram budsjettkutt for å gå med på en økning av taket. Vi venter at det blir en løsning, men den vil antakelig drøye noe, og det kan muligens ende med en like dramatisk situasjon som i 2011, da S&P nedgraderte amerikansk statsgjeld.
Representantenes hus vedtok for et par uker siden en plan for heving av gjeldstaket. Den innebar en økning av taket med 1500 mrd. USD, men samtidig kutt i en rekke utgifter og en kansellering av Bidens ettergivelse av studiegjeld. Forslaget vil neppe gå gjennom i Senatet (som kontrolleres av demokratene), men legger press på Biden og kan være et utgangspunkt for forhandlinger. Så langt har presidenten nektet å forhandle.
Tysk industriproduksjon falt kraftig i mars. Gårsdagens tall viste en nedgang på 3,4 prosent fra februar, mens det var ventet at produksjonen ville avta med 1,5 prosent. Nedgangen var den sterkeste på et år, men kom etter to måneder med oppgang på til sammen 5,8 prosent. Bilproduksjonen bidro mye til fallet i mars med en nedgang på hele 6,5 prosent, men i februar steg bilproduksjonen nesten 7 prosent. Samlet sett har tysk industri greid seg overraskende bra det siste året, tross energikrisen og nedstengning av tungindustri. Gårsdagens tall peker likevel i retning av at utfordringene ikke er over ennå.
Stemningen blant investorer i eurosonen forverret seg i mai. Sentix-indeksen falt fra -9 til -13, men vi skal ikke lenger tilbake enn januar for å finne at stemningen var vesentlig dårligere. Både vurderingen av nåsituasjonen og fremtidsutsiktene forverret seg i mai. Det skyldes antakelig at den amerikanske bankuroen blusset opp igjen.
I dag slipper Riksbanken sitt referat fra rentemøtet i april. På møtet ble renten satt opp med 50bp, som ventet. Det var imidlertid noe mer overraskende at «guidingen» pekte klart i retning av at det kun kommer én ytterligere heving, på 25bp. Referatet vil vise om de ulike medlemmene var enige i denne vurderingen og evt. hvilke nyanser som preget diskusjonen.
Aksjemarkedet i dag ved Ole-Andreas Krohn
En innstramming i lånevilkårene fra bankene og høyere renter holdt det amerikanske aksjemarkedet nede i går, mens energi- og råvaresektorene samt forventninger til gjenstående kvartalsrapporter trakk i positiv retning. S&P500 endte opp 0.1 %, mens Dow og Nasdaq var henholdsvis ned og opp 0.2 %. Volumet aksjer omsatt på de tre hovedindeksene falt samtidig tilbake på 68-88% av gjennomsnittet for de siste tre måneder og VIX-indeksen var ned med 1.2 % til 17 punkter. I rentemarkedet er avkastningen på tiårige amerikanske statsobligasjoner uendret siden i går ettermiddag norsk tid og ligger i øyeblikket på 3.50 %. Futureskontrakten på S&P500 indikerer i morgentimene en svak negativ åpning ved ettermiddagens start av handelen i USA.
I Asia ser markedene igjen ut til å være rekalibrert etter en usynkron rekke av fridager forrige uke. Dette gir en mer samlet retning for markeder som blant annet basert på en positiv tolkning av kinesiske handelsbalansetall lagt ut tidligere i dag, støtte i råvareprisene og en stabilisering av USD mot Yen trekker opp. Nikkei-indeksen i Japan er kort før stengetid opp med 0.9 %, mens de viktigste kinesiske indeksene etter en svak start fortsatt ligger i intervallet fra -0.6% til +0.5%. Det kommer begrenset med makrotall ut i markedene i dag, men i tillegg til at man i det norske markedet vil følge med på signalene fra forhandlingene om grunnrenteskatt vil investorene også holde et øye med de amerikanske forhandlingene om gjeldstaket. Den amerikanske bedriftstillitsmålingen for april legges imidlertid fram allerede kl. 12.00 norsk tid og vil dermed kunne påvirke også europeiske markeder fram mot stengetid i ettermiddag.
Dempet USD-kurs har sammen med lavere resesjonsbekymringer og nedstengt eksport som følge av skogbranner i Canada gitt støtte til oljeprisen gjennom starten av uken. Etter oppgang i går har Brent-prisen steget videre med USD 0.13 pr. fat siden i går ettermiddag og ligger i øyeblikket på USD 76.68 pr. fat. WTI-prisen er samtidig opp med USD 0.11 pr. fat og ligger i morgentimene på USD 72.87 pr. fat. På helt kort sikt vil oljeprisene de neste dagene kunne bevege seg på den månedlige markedsrapporten fra amerikanske energimyndigheter, de ukentlige lagertallene og den tilsvarende månedlige markedsoppdateringen fra OPEC. EIA i USA legger fram sin rapport i dag, mens OPEC kommer med sitt oppdaterte markedssyn på torsdag.
En skuffende Q4-rapport i midten av februar sendte Orkla ned med 6.5 % til like under NOK 70 pr. aksje. Verdsettelsen har hentet seg noe opp igjen og kursen endte i går på NOK 75.72 pr. aksje. Selskapet legger i dag fram Q1-rapporten og i denne forbindelse venter vi en omsetning på NOK 14.9 mrd. og en EBIT på NOK 1.4 mrd., på linje med konsensus. Estimatet løftes imidlertid av kraftvirksomheten og for kjernevirksomheten BCG (egne merkevarer) venter vi en marginreduksjon fra 9 % i Q4 til 8.5 % for Q1. Tilsvarende margin lå i Q1 2022 på 9.9 %. Marginutviklingen i BCG reflekterer etter vårt syn i hvilken grad selskapet evner å kompensere kostnadsveksten med økt produktivitet og høyere priser. Ledelsen har kommunisert at konsernet vil legge om strategien i retning av en mer porteføljebasert tilnærming til virksomhetsområdene, og at mer detaljer rundt dette vil bli presentert på en kapitalmarkedsdag i slutten av november. Vi venter at investorene vil være avventende og har før eventuell endringer etter dagens gjennomgang en holdanbefaling med et kursmål på NOK 74 pr. aksje.
Bakkafrost har lagt fram Q1-tall i dag og her viser fasit et operasjonelt driftsresultat for kvartalet på DKK 565 mill., hvilket er under vårt estimat DKK 586 mill. Vårt inntjeningsestimat for virksomheten på Færøyene lå betydelig lavere enn konsensus, mens vi for aktivitetene i Skottland ventet en EBIT på DKK 195 mill. mot konsensus på DKK 82 mill. Fasiten her endte på DKK 155 mill. Volumguidingen for hele 2023 ville også kunne påvirke kursutviklingen i dag. Her ser det i første omgang imidlertid ikke ut til at selskapet gjør noen endringer, mens fastholder et forventet volum fra Færøyene på 68k tonn til 69k tonn, og samtidig også gjentar 30k tonn fra anleggene i Skottland. Kursen stengte i går på NOK 705 pr. aksje. Vi har før eventuelle endringer en holdanbefaling med et kursmål på NOK 680 pr. aksje.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien i verdipapirer vil svinge med tilbud og etterspørsel. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.