Bunnen i Nibor trolig bak oss

3 måneders Nibor nådde en topp på 1,42 prosent i andre halvdel av mars, men har siden falt betydelig. Fallet har kommet til tross for at vi er inne i en periode hvor Norges Bank er ventet å fortsette og heve styringsrentene. Faktisk har markedets forventning til hva Norges Banks styringsrente skal være de neste 3 månedene (såkalt OIS-rente) steget 20-25 basispunkter siden andre halvdel av mars. Fallet i Nibor de siste månedene skyldes dermed at pengemarkedspåslaget (forskjellen mellom Nibor og forventet styringsrente) har falt.

USD-påslag og likviditetsutsiktene viktige for pengemarkedspåslaget i Nibor. To av faktorene som påvirker pengemarkedspåslaget har vært spesielt viktige i det siste. Pengemarkedspåslaget i USD steg i forbindelse med invasjonen av Ukraina, men har falt tilbake siden mars. Siden beregningen av Nibor er basert på en USD-rente, vil lavere pengemarkedspåslag i USD trekke Nibor ned. At Norges Bank i slutten av mars annonserte at kronesalgene skulle øke til 2 milliarder per dag i april fra 0 i mars, endret utsiktene for likviditeten i banksystemet betydelig (ved å selge kroner, tilfører Norges Bank kroner). Fra utsikter til svært stram likviditet i banksystemet ut året, innebar endringene utsikter til nokså romslig likviditet over sommeren, hvilket også bidro til å trekke prisen på likviditet (Nibor) ned.

Bunnen nådd for Nibor. Mot slutten av april falt pengemarkedspåslaget ned i 25 basispunkter. Ikke like lavt som de rekordlave nivåene fra i fjor sommer, men svært lavt i en historisk sammenheng. At Norges Bank kuttet i de daglige kronesalgene i begynnelsen av uken bidrar det at det tilføres mindre likviditet i systemet, og har vært med å løfte Nibor de siste dagene. Dessuten skal forventningene til styringsrenten over en 3 måneders periode stige med minst 2 basispunkter i uken, forutsatt at Norges Bank hever med 25 basispunkter i kvartalet. Går de raskere frem, skal OIS-rentene raskere opp. Dermed virker det rimelig å legge til grunn at bunnen i Nibor er nådd for denne gang.

OPEC+ øker olje produksjonen mer enn tidligere, men ikke like mye som ventet. Etter tirsdagens topp over 125 dollar fatet i oljeprisen (Brent 1. kontrakt), har oljeprisen falt tilbake. Men bak det som tilsynelatende er et betydelig fall i oljeprisen, ligger det flere hendelser. For det første «rullet» den første futures kontrakten, som er en mye brukt benchmark for oljepris, fra julil til august ved månedskifte. Når oljeprisene med levering frem i tid er fallende som nå (kalt backwardation på finansspråket), betyr dette at prisen faller ved månedsskiftet. Dessuten bidro rykter om at OPEC+ ville kutte Russland fra produksjonsavtalen siden landet er truffet av sanksjoner til ytterligere press ned på oljeprisen. Samtidig har presset på OPEC+ for å øke produksjonen mer enn tidligere økt i takt med økende priser, blant annet ved at President Biden har annonsert et statsbesøk til Saudi Arabia. Oljeprisen steg likevel betydelig etter at OPEC+ annonserte at produksjonsøkningen blir større enn den tidligere planen legger opp til. Det kan nok delvis skyldes ryktene om å kutte Russland fra samarbeidet og delvis at økningen fordeles proporsjonalt mellom landene og at flere allerede har problemer med å levere produksjon i tråd med kvotene.

Aksjemarkedene i USA endte med solid oppgang, etter to dager med fall. Oppgangen kommer til tross for haukete uttalelser fra Feds Brainard om at det er for tidlig å snakke om å ta noen pause i rentesettingen. Samtidig hentet EURUSD inn mye av fallet tidligere i uken, og er tilbake nær 1.0750. Oppgangen i oljeprisen var nok medvirkende til at kronen styrket seg på ettermiddagen i går. EURNOK handler nå nær 10.08, nesten 0,5 prosent lavere enn i går morges.

Det er flere viktige tall på agendaen i dag. Arbeidsmarkedet her hjemme er stramt. Og strammere er det ventet å bli. Både vi og konsensus tror den registrerte ledigheten faller videre til 1,7% i mai. Et annet arbeidsmarked som er stramt, er det amerikanske. Vi tror sysselsettingsveksten der er ventet å holde seg på fortsatt solide 350 000, som riktignok er litt lavere enn siste års snitt på 550 000. Minst like viktig vil tallene for lønnsveksten være, og vi tror ikke vi ennå vil se at lønnsveksten viser tegn til å avta, men heller gi Fed signaler om videre behov for innstramminger i pengepolitikken.