Fond og sparing:

Bedre i renter enn aksjer?

– Konsensus tror på et kurant aksjemarked, men jeg er mer positiv til rentemarkedet, sier Torje Gundersen.

RENTEFOND: – Nå kan obligasjonsfond med lav kredittrisiko igjen utføre sin tradisjonelle rolle med å beskytte porteføljen, sier Torje Gundersen. Foto: Stig B. Fiksdal
Lesetid 3 min lesetid
Publisert 19. jan 2023
Artikkelen er flere år gammel

I en gjennomgang for DNBs aksjehandelskunder gikk Torje Gundersen gjennom hva som skjedde i aksje- og rentemarkedet i 2022 og hvilke vurderinger hans team gjør. Gundersen leder taktisk aktivaallokering i DNB Asset Management. Teamet forvalter blant annet DNBs kombinasjonsfond.

– 2022 ble veldig spesielt, mest fordi rentefondene utviklet seg svært unormalt. Disse fondene har ikke sett en slik utvikling siden 1980-tallet, sier Gundersen.

Globale aksjer falt omtrent 9 prosent i 2022, mens globale obligasjoner i norske kroner falt cirka 12 prosent.

– Globale aksjer fikk dempet fallet på grunn av USAs viktighet i indeksene, og styrkingen av dollar. Framover kan en svekket dollar holde igjen noe av oppsiden, sier Gundersen. 

Fisker i europeiske aksjer

– Globale aksjer er noe på den dyre siden, sett i forhold til forventningene i rentenivået framover. Vi mener også at vi er inne i en inntjeningsboble, sier Gundersen.

Gundersen viser til at marginen til selskapene er på rekordhøye nivåer, og inntjeningsveksten ligger over trend.

– Det er en stor risiko for at selskapene ikke klarer å opprettholde denne marginen, selskapene har hittil klart å øke prisene mer enn inflasjonen, sier Gundersen.

Han er også bekymret for at det kommer negative overraskelser i USA, hvor det er størst risiko for at det blir en lønns- og inflasjonsspiral. Disse faktorene bidrar til at hans team, som investerer i alle aktivaklasser, har aksjer på undervekt.

– Både valuta, verdsettelse og faren om lønns- og inflasjonsspiral er et USA-fenomen, vi leter heller i europeiske aksjer, hvor ingen av disse problemene like prominente, sier Gundersen.

Europeiske aksjer har blitt hardt rammet av krigen i Europa med et svært presset energimarked, i tillegg har Europa en større andel arbeidsledighet enn hva som er tilfellet i USA, noe som reduserer risikoen for lønns- og prisvekstspiral.

Vekstmarkedene er billigere – Kina åpner opp

– Kina står for 30 prosent av vekstmarkedene, du må nesten ha et positivt syn på Kina for å være positiv til vekstmarkedene, sier Gundersen.

Kina har lenge holdt på en null-covid-strategi, men har nå begynt å åpne opp på tross av stor smittespredning, mange syke og dessverre også rapporter om mange dødsfall.

– Vekstmarkedene har utviklet seg svakere enn spesielt amerikanske aksjer over lengre tid, men dersom dollaren svekker seg og Kina åpner opp igjen, så kan det være et interessant sted å være, sier Gundersen.

Teamet hans har vekstmarkedene på nøytralvekt. 

Gundersen har mest tro på rentefond

– Et rentefond med lav kredittrisiko har nå en effektiv rente på omtrent fem prosent, nordisk høyrente har nesten ni prosent, sier Gundersen.

Det gjør noe med mulighetsrommet.

– Det gjør at obligasjoner igjen kan utføre sin rolle, og gi diversifisering i en portefølje. I tillegg er det blitt et attraktivt investeringsalternativ i seg selv, så vi velger å investere mer i høyrentefond, sier Gundersen.

Han peker på at hvis man antar fem prosent oppgang i aksjemarkedet, gitt at det ikke er spesielt billig og det er flere utfordringer i horisonten, så kan 6–8 prosent rente i rentemarkedet være mer attraktivt.

– Vi må regne med noe tap i høyrentefondene, hvis vi antar to prosent, så er det fortsatt sju prosent avkastning i høyrentefondene, sier Gundersen.

Han peker også på at dersom markedene tar feil, og det ikke blir myk landing, men en hard landing med en utfordrende resesjon, så vil rentenivået bli senket. Da vil obligasjonsfond med lav kredittrisiko igjen utføre sin tradisjonelle rolle med å beskytte porteføljen.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.