Noe mer ekspansiv finanspolitikk neste år

Publiseringen av Nasjonalbudsjettet i går ga ikke de altfor store overraskelsene. Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 460 milliarder kroner neste år, noe som utgjør 2,5 prosent av Statens pensjonsfond utland. Beskrivelsen av utsiktene for norsk økonomi ligner til forveksling den man kan lese i Pengepolitisk rapport eller Økonomiske Utsikter, men anslagene peker likevel mot et betydelig oppsving i norsk økonomi gjennom neste år. Anslaget for BNP-veksten i fastlandsøkonomien på 2,3 prosent i 2025 er betydelig høyere enn Norges Banks anslag på 1,1 prosent fra forrige måned, og det er særlig et mer optimistisk syn på investeringsutsiktene som skiller Finansdepartementet fra sentralbanken. Det er flere måter å beregne vekststimulansen av budsjettet. Den såkalte budsjettindikatoren er en av disse, og pengebruken regjeringen legger opp til utgjør 10,9 prosent av en trendmessig beregning av fastlands-BNP. Siden dette er 0,5 prosentpoeng mer enn i fjor, er dette også sagt å være budsjettimpulsen. Andre metoder å beregne dette på viser at budsjettet er noe mindre ekspansivt, og mer i tråd med Norges Banks anslag på 0,3 prosentpoeng. Tar man høyde for at budsjettene for 2023 og 2024 også gir ekspansive impulser i 2025, blir den ekspansive effekten enda litt større.

Regjeringen følger opp anbefalingene fra arbeidsgruppen. Tidligere i år leverte en arbeidsgruppe bestående av ansatte i Norges Bank og Finansdepartementet sin rapport for statens transaksjoner og pengemarkedet. I rapporten ble det gitt fire anbefalinger. Finansdepartementet varslet allerede i april at ordningen med å utstede statsgjeld for å nøytralisere effekten av at Norges Bank betaler renter og utbytte til staten som eier skulle opphøre. Forslaget om å unnlate at F-lån påvirker bankenes likviditetsdekning ble vurdert til å ikke være i tråd med EU-regelverket. Men som ventet bekreftet regjeringen i går at man vil følge de to siste anbefalingene. Antall termininnbetalinger for oljeskatt økes fra seks til ti, samt at frivillige tilleggsinnbetalinger kan fordeles på flere terminer. Dessuten opprettes nå en fast ordning der man justerer statens konto for forskjellen mellom anslått og faktisk budsjettunderskudd.

Tilbakeføring fra statens konto gir fortsatte kronesalg. Enn så lenge. Vi skrev om konsekvensene av arbeidsgruppens anbefaling i dette notatet fra april og om mulig tilpasninger av likviditetspolitikken til Norges Bank i dette notatet fra juni. I korte trekk handler det om høyere strukturell likviditet som vil gi et lavere og mindre volatilt pengemarkedspåslag, litt lavere utstedelser av statsgjeld på sikt og behov for kronesalg neste år. Tallene i nasjonalbudsjettet peker mot et behov for daglige kronekjøp fra Norges Bank på 72 milliarder neste år. At 82 milliarder som over tidligere år har vært kjøpt «for mye» skal tilbake til oljefondet, bidrar til at det ligger an til å bli kronesalg også neste år. Vi tror dessuten man må justere tallene i budsjettet noe, og ser for oss kronesalg på linje med dagens 400 millioner per dag gjennom neste år om dagens petroleumspriser holder seg.

Uroen i Midtøsten fortsetter å trekke oljeprisen opp, men nattens stimulansetiltak fra kinesiske myndigheter skuffet markedet, og oljeprisen har falt under 80 dollar fatet i morgentimene. Renteoppgangen fortsetter, om enn ikke med samme styrke som på fredag. Og i går bidro renteoppgangen til å legge en demper på aksjemarkedet. I Asia fortsetter oppgangen i det kinesiske aksjemarkedet når markedene nå åpnet etter «Golden Week», mens andre markeder faller på den kinesiske tiltakspakken.