Investering for nybegynnere
Aksjesplitt og aksjespleis – hva er det?
Sindre Vaseng Skaldehaug forteller hva som kan skje dersom verdien på en aksje stiger kraftig, eller omtrent faller i grus.
Sindre Vaseng Skaldehaug jobber til daglig på aksjebordet hos Norges største meglerhus, DNB Markets. Der hjelper han blant annet aksjehandelskunder med kjøp og salg av aksjer.
- Aksjespleis og aksjesplitt er selskapshendelser som ikke skjer så ofte, men vi har sett noen i kjente selskaper de siste årene, sier han.
Noen ringer oss og spør hva dette betyr for dem som aksjonærer.
Det korte enkle svaret er: Som regel ingenting. En splitt eller en spleis skal i teorien verken senke eller øke verdien på det du eier, bare endre antallet aksjer.
Samtidig kan en aksjespleis få konsekvenser for deg hvis du har færre aksjer i selskapet enn antallet som skal spleises. Det kommer vi tilbake til under.
DNB Markets har samlet de vanligste spørsmålene aksjebordet får og svart på dem på en egen side. Her ligger også ulike opplæringsvideoer og kurs for nybegynnere.
Generalforsamlingen bestemmer
Skaldehaug forteller at det er aksjeselskapets øverste organ, generalforsamlingen, som beslutter å enten splitte eller spleise verdien på selskapets aksjer.
- Som aksjonær vil du kunne være med å stemme over en slik sak, det må være flertall for det blant eierne, sier han.
Bakgrunnen for et ønske om å spleise eller splitte er alltid at verdien på aksjen har gått ekstremt, den ene eller andre veien.
- Hvis verdien har gått «i taket» kan de ønske å splitte verdien, slik at hver aksje koster mindre og flere får råd til å handle den.
En høyere kurs per aksje kan ha stor psykologisk effekt
En høyere kurs per aksje har flere fordeler
Har verdien derimot «falt i grus» kan de ønske å spleise verdien slik at hver aksje går fra å koste noen øre, til hele kroner. En høyere kurs per aksje har også flere fordeler, sier megleren.
Det vil komme frem av generalforsamlingsprotokoll fra selskapet at splitt eller spleis er vedtatt, forteller megleren.
For å følge med på hva som besluttes i selskapene du eier aksjer i, kan du lese børsmeldinger innlogget i DNBs aksjehandel. Du finner børsmeldinger under fanen "Marked" eller inne på selskapssiden til aksjen du følger, forklarer Skaldehaug.
Hva er en aksjesplitt?
Skaldehaug sier du kan nesten kan høre det litt på ordet.
- En splitt er en deling. En splitt på to betyr for eksempel at inngangsverdien per aksje deles på to.
- Som aksjonær vil du normalt beholde verdien, den blir bare delt på et større antall aksjer, sier han.
Amazon har splittet aksjene flere ganger
Megleren sier at en splitt ikke skaper noen verdi for selskapet, men at en ny lavere aksjekurs kan påvirke markedet.
- En lavere kurs kan blant annet gjøre at flere har mulighet til å kjøpe aksjen, sier han.
En splitt foretas gjerne etter at aksjekursen er mangedoblet. Amazon, et av verdens raskest voksende selskaper de siste årene, foretok splitting av aksjene sine både i 1991, ‘98, ‘99 og igjen i februar i år.
Ved en splitt på 1 til 2 får du dobbelt så mange aksjer for samme beløp
Også andre store amerikanske selskaper har foretatt aksjesplitter de siste årene etter kraftig vekst: Alphabet (Google), Apple og Tesla er gode eksempler.
Ved starten av februar i år (2022) kostet en Alphabet-aksje hele 2.573 dollar, nesten 22.600 kroner. Etter en aksjesplitt fra 1 til 20 var kostverdi på aksjen nede i 128 dollar, litt over tusen kroner.
- En lavere pris gjør det enklere for flere investorer å kjøpe, sier Skaldehaug. Likviditeten øker dermed også gjerne i et selskap etter en splitt.
Hva er en aksjespleis (omvendt splitt)?
En aksjespleis er det helt motsatte av en splitt, sier Skaldehaug.
Når et selskap velger å spleise aksjer, blir mange aksjer til én. Antallet aksjer blir altså færre, selv om verdien i prinsippet skal forbli den samme.
Megleren sier at en aksjespleis ofte foretas i selskaper som har hatt en veldig dårlig utvikling på børs, hvor aksjen til slutt bare handles for noen få øre. Kursverdien for et børsnotert selskap skal i henhold til løpende forpliktelser ikke være under 1 krone. -
- Så av og til må selskapet spleise. Når verdien spleises kommer aksjekursen opp på en mer normal verdi, slik at aksjene igjen kan handles i kroner og ikke øre.
En høyere aksjekurs kan være viktig for omsetningen
Å få aksjen høyere prissatt er blant annet viktig for det vi kaller "spreaden". "Spread" er forskjellen mellom prisen en aksjonær vil selge for, og hva noen vil kjøpe for.
- Vil eksempelvis en selger ha 0,07 kroner for en aksje, mens kjøper vil by bare 0,06 så er spreaden på hele 14,3 prosent. Tilbys en aksje derimot for kr 50,20 med kjøper på 50,10, så er spreaden på bare 0,2 prosent, forklarer Sindre.
- En lav spread, altså liten forskjell mellom salgstilbud og bud, gjør en aksje lettere å omsette, sier han.
En aksjespleis foretas i selskaper som har hatt en veldig dårlig utvikling
De mest kjente tilfellene av aksjespleis
De mest kjente tilfellene av aksjespleis de siste årene er kanskje flyselskapet Norwegian (NAS) og boligriggselskapet Prosafe (PRS), sier Skaldehaug.
Flyselskapet Norwegian gjennomførte en 100–1 spleis i desember 2020 etter at kursen hadde vaket mellom 30 og 70 øre en stund. Kursen gikk, ved gjennomføring av spleisen, fra 0,64 kroner til 64 kroner per aksje.
Som en konsekvens av dette mistet alle kunder med under 100 aksjer i NAS hele beholdningen da spleisen ble utført, forteller Sindre.
- Så i dette tilfellet var det en del kunder som tapte opp mot 64 kroner.
Prosafe gjennomførte en spleis på hele 1000–1 i februar i år, etter at kursen hadde vært nede i rundt 16 øre 4 januar i år. Den 1. april (2022) handles Prosafe til 188 kroner aksjen.
Hvordan slår en splitt eller en spleis ut på børskursene?
Det er lett å tenke at når en børskurs går fra 10 øre til 100 kroner, eller fra 10.000 kroner til 100, så vil også grafer og kurslister vise stor endring. En endring som lett kan misforstås til enten å være en kraftig verdiøkning, eller et dramatisk verdifall.
- Helt slik er det ikke. Verdiene justeres av børsene, nettopp for å unngå "store hakk" i grafene, sier megleren.
For eksempel da selskapet Ensurge Micropower (ENSU) foretok en 9–1 spleis på Oslo Børs den 16. mars i år, så gikk kursen fra 0,46 kroner per aksje til kr 4,41. Men i systemene ble kursene regnet om, slik at spleisen bare fremstår som en liten hump i grafen. (Se skjermdump fra vår aksjehandel over).
Kursene justeres historisk slik at grafer og avkastning skal stemme
En helt ny start for selskapet
- Likevel regnes ofte en spleis eller en splitt litt som en ny start for selskapet, sier han. Dette fordi markedet må forholde seg til en helt annen kroneverdi på aksjene.
Mye av historikken forsvinner med en ny kurs, historiske kurser fjernes, noe som gjør at man ikke ser hva som har vært tidligere topper og bunner. Dette kan også være en bevisst strategi fra selskapets side, avslutter Skaldehaug.
Merk: Å kjøpe og selge aksjer innebærer høy risiko fordi verdien vil svinge med tilbud og etterspørsel i markedet. Historisk avkastning i aksjemarkedet er aldri noen garanti for framtidig avkastning. Framtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, aksjeselskapets utvikling, din egen dyktighet, kostnader for kjøp og salg, samt skattemessige forhold.
Innholdet i denne artikkelen er verken ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om investeringer, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon.