Torje Gundersen leder teamet på fem personer som blant annet forvalter DNBs kombinasjonsfond. I DNB Aktiv tar forvalterne posisjoner basert på deres markedssyn. De veier ulike makrohensyn mot hverandre for å bygge en portefølje som skal balansere utsikter til verdiøkning, mot risikofaktorer og beskyttelse av nedsiden.

I et direktesendt webinar for aksjesparekonto-kundene i DNB går han gjennom status for markedene på 48 minutter. 

Noen aksjer er dyre, de er også størst

En tendens i tiden er at det er et knippe aksjer som trekker aksjemarkedet oppover. I den siste tiden har det vært aksjer relatert til kunstig intelligens, Magnificent Seven, men begrepene kan variere med hva som er moteriktig akkurat nå.

– Den likevektede verdensindeksen har steget 17,1 prosent det siste året, mens markedsverdivektet har steget 23,9 prosent, sier Gundersen.

Likevekting betyr bare at indeksleverandøren lar alle aksjer i indeksen telle likt, mens i markedsverdivektet vil de største selskapene få størst betydning for verdiutviklingen i indeksen. Tallene er siste 12 måneder per 31.8.24.

– Det amerikanske aksjemarkedet har en spent bue, verdsettelsen er i det øvre sjiktet historisk, sier Gundersen.

Vi kan måle verdsettelse på flere måter, men en av de vanlige er å bruke aksjekursen og dele den på inntjening per aksje, P/E-multippelen. Verdensindeksen har, ifølge Gundersens tall, en P/E på 18,5, USA har 21,2, mens Europa har 13,3. Snur vi tallene så får du 5,4 prosent inntjening per aksje globalt, mens tilsvarende tall er 7,5 prosent i Europa. 

Viktig at folk fortsatt har tiltro til at de har en jobb framover i USA

– Hvis konsumentene ser at arbeidsledigheten går opp, så blir de mer forsiktige.

– Et av de store spørsmålene er utsiktene for vekst i inntjeningen. Det er mye fokus på det amerikanske arbeidsmarkedet, fordi dersom økonomien skal vokse videre, så må konsumentene holde hjulene i gang gjennom å kjøpe varer og tjenester i tråd med lønnsveksten, sier Gundersen.

Dermed er det viktig at folk fortsatt har tiltro til at de har en jobb framover.

– Hvis konsumentene ser at arbeidsledigheten går opp, så blir de mer forsiktig med pengene. Det betyr at sparingen går opp, og konsumet ned, noe som kan forsterke eller sette i gang en økonomisk nedgangskonjunktur, sier Gundersen.

Under resesjon, altså to eller mer kvartaler med fall i bruttonasjonalproduktet, faller gjerne både aksjekursene og inntjeningen hos selskapene.

– Oppgangen vi har sett nå, også i teknologiselskapene, har ikke vært tuftet på luft. Vi har sett en vekst i inntjeningen, sier forvalteren.

Gundersens team har aksjer på normal vekting, men de har tatt aksjeposisjoner basert på sektorer og geografi. Se siste markedssyn her. 

Avkastning i rentesparing igjen

Når noe endres drastisk så kan det i gitte tilfeller påvirke oss mennesker diametralt forskjellig. Eksempelvis har de siste årenes renteoppgang preget rentenister og låntakere svært forskjellig. Det gjelder også på børs, selskapene som har inntjeningen langt fram i tid, og som trenger finansiering for å investere har blitt rammet av renteoppgangen, mens modne selskaper som har inntjeningen her og nå har opplevd en annen hverdag.

– Vi kan nå få omtrent 4,6 prosent rentenivå i likviditetsfond, sier Gundersen.

Likviditetsfond er rentefond som har relativt lav risiko, et steg opp på risikonivået er norske obligasjonsfond som har fastrente på omtrent 3 år. Disse hadde på sendingstidspunktet et rentenivå i området 4,8 prosent.

– Hvis rentenivået kommer ned mer enn ventet, da kan obligasjonsfondene få medvind fra kursgevinster, sier Gundersen.

Dersom renteutsiktene endret og rentene observert i markedene faller, da vil obligasjonsfondets kurser i utgangspunktet økes. Alt annet likt som økonomer liker å sette som forutsetning. Med lengre tid til lånet skal betales tilbake til deg, øker sannsynligheten for at noe skal skje i mellomtiden.

– Inflasjonsnivået går nedover i viktige markeder, det kan skape rom for rentekutt i perioden framover, sier Gundersen.

I høyrentemarkedet er det fortsatt høyere rentenivåer, men de er høyere av en grunn.

– I de nordiske høyrentefondene ligger rentenivået på ca. 8,6 prosent, men der må vi også ta høyde for at det kommer noe tap, sier Gundersen.

I rufsete markeder øker tapene, men også investors vilje til å kjøpe hele grupper med obligasjoner. Det gjør at kredittmarginene øker, noe som reduserer kursen mest på verdipapirene som har høyest kredittrisiko. Kredittrisiko er risikoen for at låntaker ikke klarer å tilbakebetale lånet. 

Fungerer bedre sammen i en portefølje

2022 var et veldig spesielt år, med børsfall samtidig med skarpt økende renter. Det førte til at både aksje- og rentefond falt i verdi samtidig. Rentenivået i Vesten, og i Eurosonen spesielt, har vært svært lavt i etterkant av finanskrisen, og koronapandemien bare forsterket de lave rentene. Høy inflasjon gjorde at sentralbankene hevet rentene unormalt raskt og kraftig.

– Hvis det nå, mot formodning, blir svært urolig i aksjemarkedet, kan igjen rentefond virke på normal måte og dempe fallet for sparingen som helhet, sier Gundersen.

Det er fordi sentralbankene normalt reduserer rentene mye når det blir utfordringer i verdensøkonomien. Unntaket er rentefond med høy risiko, de faller ofte sammen med aksjemarkedet.

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.