Aksjefondet DNB Kjernekraft er lansert

Det er en tett sammenheng mellom et lands velstand og landets energiforbruk. Det kreves energi for å gjøre det aller meste, landbruk, industri, forflytning, underholdning og ikke minst kunstig intelligens.

Les mer om DNB Kjernekraft her

Alle former for energiforbruk har konsekvenser. Varmer vi opp et hus med ved, må trevirke hogges ned og transporteres. Strøm må produseres enten fra eksempelvis vind-, sol-, gass-, kull-, atom- eller vannkraft. Ofte genereres strømmen ved å drive rundt en turbin. Termiske kraftverk, som atomkraftverk, gjør dette ved å varme opp vann til damp for å drive turbinen rundt.

– Forskerne er enige om at vi må få ned karbonavtrykket og EU har nå omdefinert kjernekraft som grønt (*), sier Eivind Aukrust, som leder indeksforvaltningen i DNB Asset Management.

Bedre start enn forventet

DNB Kjernekraft er et indeksfond som følger en indeks MSCI lager på vegne av DNB Asset Management. MSCI er et selskap som blant annet lager referanseindekser som brukes av indeksfond. Fondet koster 0,34 prosent per år gjennom DNB, 0,24 prosent for forvaltning og 0,1 for plattformhonorar.

– Min jobb er å sette sammen indeksfondene så billig og bra som mulig, så jeg er ikke ekspert på kjernekraft, sier Aukrust.

– Vi har fått inn omtrent 350 millioner kroner fra kunder, både internt i DNB og eksternt.

Han forteller at det er en bedre start enn forventet for et ganske spisset indeksfond.

Lytt til Utbytte-podkast om kjernekraft på Spotify, Apple Podcast eller Acast. 

God sammensetning av hele kjernekraft-verdikjeden

– Jeg mener MSCI har laget en god indeks som dekker en stor andel av verdikjeden til kjernekraft. Omtrent 40 prosent av fondet investeres i industriselskaper som leverer komponenter til kjernekraft, 40 prosent investeres i kjernekraftprodusenter i kraftforsyningen, mens den siste 20 prosentene i gruveprodusenter som utvinner uran, sier Aukrust.

Han mener at dersom kjernekraft blir en større andel av verdens energimiks framover, så vil det borge godt for selskapene i indeksen.

– Det skorter ikke på risiko for kjernekraftselskapene, det er både politisk risiko og kostnadsrisiko i kjernekraftprosjektene.

Ofte er det slik at vi må ta risiko for å få mulighet til å oppnå gode resultater.

– Som aksjefond flest er dette fondet ment for langsiktig investeringer, minner indeksforvalteren oss om. 

Kjernekraft slipper ut lite karbondioksid

Det er flere fordeler med kjernekraftteknologien. Kraftverkene kan gå dag og natt, vinter og sommer. De trenger jevnlig vedlikehold og påfyll av brennstoff, men er ganske uavhengig av vær og vind for å produsere strøm.

– Jeg tror vi må bruke alle typer teknologi som gir oss energi med lavt utslipp av CO₂ dersom vi skal nå klimamålene, sier Aukrust.

Han peker på at det er opptil hver enkelt å avgjøre om de har tro på god avkastning fra kjernekraft framover.

– Det nye nå er at mange av de store datasenter-leverandørene og de som skal gi oss kunstig intelligens ønsker seg mer kraft fra kjernekraft, sier Aukrust.

Indeksfondet er spisset, og gjør seg best som et tilskudd til en portefølje som allerede er godt spredt på sektorer og geografi. 

* EUs taksonomi ble i 2022 oppdatert til å inkludere kjernekraft og gass under gitte vilkår. 

Nøkkelstatistikk per januar 2025

Oversikt over eksponering per land:

Innholdet i artikkelen er å anse som markedsføringsføringsmateriale fra DNB og skal ikke oppfattes som et tilbud om å kjøpe eller selge finansielle instrumenter eller som investeringsrådgivning tilpasset den enkelte investors situasjon. DNB påtar seg ikke noe ansvar som følge av at innholdet i artikkelen legges til grunn for eventuelle investeringsbeslutninger. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.