Lavere aksjeverdsettelse nå enn for ett år siden

Totalt sett har avkastningen i aksjer gitt ni prosent årlig avkastning siste drøye tretti årene.

- Det blir det mye penger av, sier Tore André Lysebo.

Lysebo er investeringsdirektør i DNB Wealth Management Investment Office. Nylig holdt han et foredrag for DNBs Private Banking-kunder.

- Grunn til at vi får avkastning i aksjemarkedet, er at vi utsetter oss selv for risiko. Risiko for å tape penger på kort og lang sikt, forteller Lysebo.

Han peker på at lang sikt kan være veldig lang.

- Vi hadde 160 måneder mellom 2000 og 2013 hvor det var null avkastning i verdensindeksen målt i norske kroner, utdyper Lysebo. 

Hva driver avkastningen i finansmarkeder

Lysebo går tilbake til det grunnleggende og forteller hvordan en aksje kan verdsettes.

- Prisingen drives av inntjening og hvor mye vi er villig til å betale for inntjeningen, starter Lysebo.

Han peker på at hvis et selskap tjener ti kroner, og vi er villige til å betale ti kroner per enhet inntjening (P/E 10), så vil aksjekursen være 100 kroner per aksje.

- Vi har stadig betalt mer for en enhet inntjening de siste ti til femten årene, samtidig som rentene har falt betraktelig. 

Ekstrem inntjeningsvekst gjør at verdsettelsen er lavere nå

Lysebo tar oss gjennom pandemien og årsaken til at verdsettelsen i aksjemarkedet var høye under pandemien. Han nevner blant annet at rentene ble satt til null, at myndighetene pumpet penger inn i systemet på svært mange måter, og ikke minst at man forventet at samfunnet gjenåpnet i 2021.

- Inntjeningsveksten var ekstrem på Oslo Børs i 2021, nesten 60 prosent. S&P500 indeksens inntjeningsvekst var 34 prosent, det er veldig sterke tall, forteller han.  

Siden aksjemarkedet gikk mindre enn inntjeningsveksten skulle tilsi, ble markedene billigere i løpet av 2021.

- Det var bra, for verdsettelsen var høy ved inngangen til 2021, sier Lysebo. 

Et annet bilde de siste ti årene

De siste ti årene har derimot verdensindeksens avkastning fått større bidrag fra endring i verdsettelse enn vekst i inntjening. Lysebo peker på at en viktig driver til dette er stadig lavere rente.

- Vi kan si med en gang at dette tror vi ikke vil gjenta seg, sier Lysebo.

- Det er greit å ha med i bakhodet at mye av stigningen i aksjekursene kommer fra økning i verdsettelse, sier Lysebo.

Lysebo peker på at over tid er det en god sammenheng mellom inntjeningsvekst og utvikling i underliggende økonomi.

- De siste ti årene har kapitaleierne fått større andel av verdiskapningen, blant annet grunnet globalisering, men nå begynner det å bli press på lønninger. Så kanskje noe av denne trenden er på retur, vi får se hva som skjer, sier Lysebo.

Rentemarkedene svarte på utsiktene

- Renten påvirker det meste innen finans. Hvis renten stiger, så faller verdien av inntjening langt fram i tid. Det er matematikk, sier Lysebo.

Han peker på at det var vanskelig i flere deler av rentemarkedene i fjor.

- Vi tror det fortsatt vil bli vanskelig i lange obligasjoner globalt, men vi har fortsatt tro på nordiske høyrenteobligasjoner, sier Lysebo.

Han peker på at kredittmarginene der har vært gode og fortsatt greie, i tillegg til at han tror det blir begrenset med tap.

- Vi tror at noe av inflasjonspresset vil avta, men det er en joker, sier Lysebo. 

Slutt på TINA?

I lengre tid har renten på konto vært nær null, noe som gjør at flere har sett seg nødt til å gjøre noe for å få mulighet til avkastning.

- Dersom vi tar feil og inflasjonen spinner videre oppover, så vil sentralbankene jekke kraftig i et av våpnene de har, styringsrenten, sier Lysebo.

Med økt styringsrente peker han på at det kan være at avkastningen etter hvert oppfattes som akseptabel i rentemarkedet.

- Det kan være at vi går fra «there is no alternative» til «there is an alternative», dersom rentene stiger nok, forteller Lysebo.

Han peker på at, det som skjer på inflasjonsfronten framover, og sentralbankenes respons blir avgjørende.

Merk: Innholdet i denne artikkelen er ikke ment som investeringsråd eller anbefalinger. Har du noen spørsmål om fondene det refereres til, bør du kontakte en finansrådgiver som kjenner deg og din situasjon. Husk også at historisk avkastning i fond aldri er noen garanti for fremtidig avkastning.  Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutvikling, forvalterens dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved kjøp, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan også bli negativ som følge av kurstap.