Vurderer du å kjøpe hytte eller utleiebolig?
Sett deg godt inn i hva det innebærer. Slike kjøp kan ha større konsekvenser for økonomien din enn du kanskje er klar over.
Det sier finansrådgiver i DNB på Karl Johans gate i Oslo, Madelen Dørmænen.
Her kan du avtale samtale med en av bankens rådgivere
Det er egenskapene og formålet som avgjør om en eiendom defineres som primærbolig, sekundærbolig eller fritidsbolig:
- Primærbolig: Det er boligen hvor du har folkeregistrert adresse, altså boligen du bruker som ditt faste bosted.
- Sekundærbolig: Det er en bolig du eier, men ikke har folkeregistrert adresse. Formålet er ofte utleie, men det kan også være pendlerbolig eller helårsbolig som brukes som fritidsbolig.
- Fritidsbolig: Det er vanligvis hytter, sommerhus eller leiligheter i kompleks som er bygget utelukkende for fritidsformål.
Særkravet for Oslo er fjernet
Siden myndighetenes særkrav om at bankene måtte kreve minst 40 prosent egenkapital for å kunne gi lån til sekundærbolig i Oslo ble fjernet fra 1. januar i år, tror Dørmænen at flere nå vil vurdere å investere i en sekundærbolig.
Alle investeringer har en risiko
Før du bestemmer deg for å kjøpe sekundærbolig, oppfordrer finansrådgiveren deg imidlertid til å tenke på hva som er formålet og hvor lenge du vil ha den.
– Hvis tanken er å kjøpe et utleieobjekt, ta med i vurderingen at dagens boligpriser fortsatt er relativt høye og at det er verdistigningen på boligen over tid som har gitt størst gevinst, ikke leieinntektene, minner hun om.
Derfor er det spesielt viktig å tenke på investeringens tidshorisont.
– Som i alle andre markeder du kan investere pengene dine i, tar du en risiko. Gjør deg derfor noen realistiske tanker om den fremtidige prisutviklingen i området du ønsker å kjøpe i, hvordan renten kan endre seg og hvilke leieinntekter du kan forvente.
Kontrollspørsmål
Finansrådgiveren oppfordrer deg til å stille følgende kontrollspørsmål:
«Hvor mye vil leieinntektene dekke av løpende lånekostnader, felleskostnader, skatt på leieinntekter og andre løpende kostnader?»
– Husk også at du må betale skatt på både leieinntekten og en eventuell salgsgevinst.
Dørmænen anbefaler også at du reflekterer litt rundt hvor avhengig du vil være av leieinntektene. Om du vil klare å betjene lånet dersom leieinntektene faller bort i en periode eller om du da må selge.
Fritidsbolig koster mer enn selve investeringen
Vil du kjøpe fritidsbolig, minner hun om det vil koste deg lang mer enn det du betaler. Du kan for eksempel få dobbelt opp med strømregninger. Og strømstøtte får du kun der du bor, ikke på hytta.
– I tillegg til eventuelle lånekostnader og strømutgifter må du betale kommunale avgifter, forsikring og kostnader knyttet til vedlikehold, transport og eventuelt snømåking. Total sett kan dette bli mye penger i året, så du bør regne på det før du bestemmer deg, mener finansrådgiveren.
Vær obs på ulike skatte- og lånebetingelser
Det er ulike skatteregler for primærbolig, fritidsbolig og sekundærbolig.
Lånebetingelsene kan også variere.
Hovedkravet for å få lån til bolig, er at du må ha minst 15 prosent egenkapital. Bankene har ikke lov til å låne deg mer en 85 prosent av boligverdien. Tar du opp lån med pant i hytte- eller fritidsbolig, får du som hovedregel bare låne 75 prosent av kjøpesummen. Hele lånet kan imidlertid tilbys mot sikkerhet i bolig.
Banken må samtidig påse at den totale gjelden din ikke vil overstige 5 ganger inntekten. Total gjeld inkluderer også studiegjeld, forbrukslån, total låneramme på kredittkort og billån.
Du skal også kunne tåle at lånerenten øker med 3 prosentpoeng eller at den stiger til 7 prosent.
– Renten på lån med pant i hytte- eller fritidsbolig er høyere enn på lån til boliger, men har du ledig sikkerhet i boligen kan du låne på den til boliglånsrente, forklarer hun.
Relatert artikkel: Slik kan du få kjøpt deg hytte
Dørmænen gjør oppmerksom på at sistnevnte også har en ulempe:
– Da binder du opp sikkerheten din. Det kan gjøre det vanskeligere å bytte bolig eller å hjelpe barn inn på boligmarkedet.