Banken vil fortsatt hjelpe førstegangskjøpere selv om bankenes fleksibilitetskvote innskrenkes igjen.
Endringen trer i kraft fra 1. oktober. Dette fremgår av en pressemelding fra regjeringen i dag, fredag 11. september.
Personmarkedssjef i DNB, Ingjerd Blekeli Spiten, sier at DNB hele veien, både før og etter at kvoten ble midlertidig utvidet, har brukt denne til å hjelpe førstegangskjøpere inn i boligmarkedet.
- Det vil vi fortsatt gjøre selv om fleksibilitetskvoten nå tilbakeføres fra 20 prosent til å gjelde bare 8 prosent av lånene i Oslo og 10 prosent i resten av landet. Det er mange som søker boliglån hos oss nå, og vi vil alltid strekke oss så langt vi kan for å hjelpe flest mulig, sier hun.
I andre kvartal i år søkte 30 prosent flere boliglån i DNB enn i samme periode i fjor. Banken opplever også økt pågang av nye kunder.
Spiten tror at dette skyldes både rekordlav boliglånsrente og at DNB kan innvilge boliglån raskere enn mange andre.
- Søker du lån eller finansieringsbevis hos oss, får du fort svar. I dagens marked kan det være avgjørende for om du får kjøpt drømmeboligen eller ikke, sier hun.
Nedenfor finner du svar på hva banken må ta hensyn til for å kunne gi deg lån:
1. januar 2020 fikk myndighetenes boliglånsforskrift en gledelig endring for førstegangskjøpere: Bankene kan nå ta med penger du har stående på BSU-konto når de skal beregne hvor mye gjeld du kan ha.
Dette kommer i tillegg til at bankene også kan ta med penger på BSU-konto i beregningen av hvor mye egenkapital du har i forhold til hvor mye lån du kan få.
Slik ser i korte trekk boliglånsforskriften gjeldende for 2020 ut. Det vil si at følgende må være på plass for at banken skal kunne gi deg lån:
Det er mye som avgjør om du får boliglån. Og eventuelt hvor mye. Visste du for eksempel at rammen på forbrukslån eller kredittkort påvirker hvor mye du kan få låne?
Selv om du har brukt bare 5.000 av en kredittkortramme på for eksempel 100.000 kroner, så vil hele rammen på 100.000 kroner inngå i bankens vurdering av hvor mye du vil få i samlet gjeld. Denne vurderingen er banken pålagt å gjøre. Hensikten er å unngå at du får mer lån enn du klarer å betjene.
Lurer du på hvordan du skal gå fram for å sjekke om du kan få lån og eventuelt hvor mye?
- Hvis du er i markedet for å kjøpe bolig, er det lurt å starte med å skaffe et finansieringsbevis. Da får du vite hvor mye du kan by. Et finansieringsbevis varer i tre måneder før det må fornyes, men du kan endre det underveis. For eksempel hvis du går opp i lønn eller får samboer som du skal kjøpe sammen med. Du behøver heller ikke bruke hele rammen, forklarer leder for låneavdelingen på DNBs kundesenter, Hanna Folkvord.
Det er to måter å søke finansieringsbevis eller boliglån på. Du kan avtale møte med en kunderådgiver på et bankkontor. Eller du kan søke digitalt og eventuelt snakke med en kunderådgiver på telefon. Å søke digitalt er mest effektivt, og du får raskt svar.
- Å søke digitalt er både raskere og enklere. Du slipper å møte opp i bankkontoret, men kan søke fra der du er via PC-en eller mobilen. Når du søker digitalt unngår du også å laste ned og sende skattemelding og lønnsslipper til banken slik du ellers må. Du kan bare samtykke, så vil alt dette skje digitalt. Også hvis du har medlåntakere. De kan bekrefte digitalt når de får melding om å gjøre det, opplyser Folkvord.
Sikkerheten er pantet som banken tar i boligen. Har du ikke nok egenkapital, det vil si 15 prosent, så må noen stille realkausjon. Det vil si at banken i tillegg til å ta pant i boligen du kjøper, også trenger å ta pant i noen andres eiendom, for eksempel dine foreldres.
- For å bedømme betalingsevne ser vi på inntekt i forhold til samlet lån. Det er en fordel å ha fast arbeid, men det er ingen betingelse. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle, så sjekk gjerne med oss selv om du ikke har fast jobb. Vi vet for eksempel at det er stor sannsynlighet for at sykepleiere og lærere kan få jobbe så mye de vil selv om de ikke har fast ansettelse, sier Folkvord.
Vi strekker oss langt for å hjelpe førstegangskjøpere inn på boligmarkedet
- Vi strekker oss langt for å hjelpe førstegangskjøpere inn på boligmarkedet. Når vi ser inntekt opp mot samlet lån vurderer vi derfor også inntektspotensialet fram i tid. På den annen side ser vi også på hvor mye samlet lån du har og om du fortsatt vil klare å betale ned på det du i realiteten skylder hvis boliglånsrenten skulle stige med 5 prosent poeng, opplyser hun.
Folkvord minner om at du også bør være klar over at banken – når den skal påse at du samlet sett ikke får mer enn fem ganger inntekt i gjeld – må ta med både boliglån, studielån og hvor stor kredittkortramme du har på kortet ditt.
- Når vi skal vurdere betalingsviljen din, ser vi på hvordan du sparer, hvor stort forbruk du har, hvordan du bruker kredittkortet ditt og om du betaler regningene dine. Hvis du gjør det og har et forbruk tilsvarende det som brukes i SIFOs referansebudsjett – og dessuten har vært dyktig til å spare – er det positivt. Hvis du har betalingsanmerkning derimot, så får du ikke lån. Vi må hver dag svare nei på lånesøknader fra personer som har betalingsanmerkning.
Studenter og andre med lav inntekt kan også få boliglån hvis de har godt med sparemidler og god økonomisk kontroll.
Foreldrene skal være klar over at de som medlåntakere blir solidarisk ansvarlig for hele barnets gjeld
- Har de ikke nok egenkapital kan de som nevnt likevel få lån hvis noen stiller som realkausjonist for egenkapitalen de mangler. Det vi si at for eksempel foreldre lar banken ta pant i boligen sin for et beløp tilsvarende den egenkapitalen som barnet mangler. Har du som student heller ikke solid nok inntekt eller betalingsevne, kan foreldrene også stille som medlåntakere. Foreldrene skal imidlertid være klar over at de da blir solidarisk ansvarlig for hele barnets gjeld og at det kan legge begrensninger for hva de selv kan gjøre, for eksempel bytte bolig eller kjøpe fritidsbolig.
Hva risikerer medlåntakere og kausjonister?
- Hvis foreldre har kausjonert for manglende egenkapital på for eksempel 500.000 kroner for en sønn, og vedkommende ikke overholder gjeldsforpliktelsene sine, kan banken gjøre kausjonen gjeldende. Det vil si at foreldrene da må innfri de 500.000, for eksempel med oppsparte midler eller ved å ta opp eget privat lån. Har ikke foreldrene tilstrekkelig betalings- eller betjeningsevne på det aktuelle tidspunktet, kan banken kreve at foreldrenes bolig, som banken har pant i, selges for å få realisert de 500.000 kronene. Hvis foreldrene dessuten er medlåntakere, er de også solidarisk ansvarlig for at hele lånet tilbakebetales, ikke bare for den manglende egenkapitalen.
Når kan mulige medlåntakerne og kausjonister tekke seg ut?
- Dette skjer ikke før barnet søker om å få overta hele lånet på egne hender, eventuelt sammen med samboer eller ektefelle. Det kan gjøres ved å sende en mail til aktuell rådgiver. Banken vil innvilge dette hvis barnet, eventuelt sammen med samboer, kan klare utgiftene i SIFOs referansebudsjettet i tillegg til å kunne betjene boliglån, studielån og eventuelt andre lån hvis renten skulle stige med inntil 5 prosentpoeng. Lånet kan heller ikke overstige 5 ganger barnets inntekt.
Opplever du at mange unge bare lar dette skure og gå, at mange har medlåntakere og kausjonist selv etter at de kan klare å betjene lånet alene?
- Nei, vi erfarer at de fleste unge gjerne vil stå på egne bein så fort som mulig, men det kan jo ta noen år før de kommer dit. Det kan gå utover foreldrenes handlingsfrihet. Vi snakker ofte med foreldre som ønsker lån til hytte eller oppussing, men som vi må si nei til fordi de står heftet for all gjelden til barna også.
Gjeldsportalen / gjeldsregisteret kom på plass i fjor. Alle finansforetakene i Norge er pålagt å rapportere inn alle personkunders forbruksgjeld og kredittrammer.
Hovedhensikten er at banker og andre långivere skal få et bedre grunnlag for å vurdere lånesøknader.
Det er din totale kredittramme som er interessant for långiverne, ikke hvor mye du faktisk har brukt av den.
Norsk Gjeldsinformasjon har utviklet gode spørrenettsider for norske forbrukere. Der kan du logge deg inn via mobil, nettbrett eller PC og hente ut full oversikt over egen forbruksgjeld og total kredittramme. Tjenesten er gratis for personkunder.
Les mer om dette og sjekk egen forbruksgjeld og kredittrammer på Norsk Gjeldsinformasjons egne nettsider: norskgjeld.no
Du kan også hente ut slik informasjon på Evrys gjeldsregisteret.com
Med fastrentelån har du full kontroll over låneutgiftene i en avtalt periode. Du velger selv hvor mye av lånet du vil ha fastrente på. Du kan for eksempel velge å ha fastrente på 60 prosent av lånebeløpet og flytende på resten