Lesetid
3 min lesetid
Publisert
08. nov 2022
Artikkelen er flere år gammel
Forvirring om vedlikeholdsansvar i borettslag
Mange som bor i leilighet vet ikke at de selv har et vedlikeholdsansvar.
– Det kan gi ubehagelige overraskelser, for eksempel når vannlekkasjen ikke dekkes på forsikringen, sier skadeforebygger Therese Hofstad-Nielsen i Fremtind, forsikringsselskapet til DNB.
En fersk undersøkelse Respons analyse har gjennomført på vegne av Fremtind, viser at mange som bor i leilighet er usikre på egen vedlikeholdsplikt.
På spørsmål om hvem de mener har ansvar for å forhindre og forebygge skader i borettslaget eller sameiet, svarer 32 prosent at det er beboeren selv. 62 prosent mener det er borettslaget eller sameiet.
– Det er fort gjort å bli forvirret her. Hovedregelen er at du som eier leiligheten har ansvaret for det som er innenfor leilighetens fire vegger, mens borettslag eller sameie har ansvaret for det utenfor leiligheten. Men det kan være unntak som gjelder spesielt hos deg, så det aller viktigste er at du leser nøye gjennom vedtektene, sier skadeforebyggeren.
Dette misforstår vi mest
Fremtind får ofte henvendelser om hvem som har erstatningsansvar i ulike situasjoner. En typisk misforståelse i borettslag og sameier handler om vannlekkasjer.
– Ikke alle vil ta ansvar for at det lekker vann fra leiligheten deres. Da kan det fort oppstå en konflikt, særlig hvis vannet i tillegg finner veien til naboleiligheten, sier Hofstad-Nielsen.
Mange skader skyldes også feil på vaskemaskin og oppvaskmaskin.
– Dette er skader som kan forhindres med enkelt vedlikehold. Rengjør maskinen jevnlig, fjern lo og rusk fra maskin og ledninger, og sikre at sluk og rør er åpne slik at vannet renner gjennom.
Får du en skade og du ikke har fulgt vedlikeholdsansvaret ditt, risikerer du å sitte igjen med regningen.
– Gjør deg godt kjent med hva du har ansvar for og hvilke forebyggende tiltak du bør gjøre, så unngår du ubehagelige overraskelser, avslutter skadeforebyggeren.
Huskeliste for vedlikehold av leiligheten din:
- Lokaliser stoppekranen i leiligheten. Du bør også vite hvordan den brukes. Kranen stenger alt vannet inn til leiligheten, og den skal kunne skrus igjen ved hjelp av hendene.
- Monter vannstopper. En vannstopper, også kalt lekkasjestopper, stopper automatisk vanntilførsel hvis det oppstår en lekkasje. Den vil ikke hindre lekkasjer fra å oppstå, men den begrenser mengden av vann som renner ut, slik at du unngår store vannskader.
- Gå over vaskemaskinen og oppvaskmaskinen. Ta en sjekk av slanger og koblinger, og se til at det ikke er lekkasje noe sted. Bytt helst ut slanger som er mer enn 20 år gamle.
- Rens vannlåser og sluk. Disse må du sjekke minst to ganger i året. Se også på pakningene og bytt dem ut hvis de er blitt for slitt. Hvis det lekker noe sted, må du kontakte rørlegger.
- Sjekk vann- og avløpsrør for lekkasjer. Gå over synlige rør, og sjekk at det ikke lekker ut vann noe sted. Har du vannbåren varme? Da bør du også gå over varmerør og radiatorer.
- Sjekk varmtvannsberederen. Hvis berederen står i et rom uten sluk bør du se etter lekkasjer.
- Sørg for nok varme i rom med rør. Unngå frostskader på rør du ikke ser. Det bør være minst 10 grader i rom med vann- og avløpsrør. Husk at dette også gjelder rom med sprinkleranlegg, og rom med vannbåren varme.
- Sjekk brannslukningsapparatet. Både skum- og pulverapparater må ha et visst trykk for å fungere. Pilen på trykkmåleren på toppen av apparatet skal stå på det grønne feltet. Dette bør du sjekke en gang i kvartalet.
- Test røykvarslere. Sjekk at røykvarsleren fungerer med jevne mellomrom ved hjelp av testknappen. Du bør teste røykvarsleren minst en gang hver måned, og hver gang du har vært bortreist over lengre tid.
- Rengjør balkongen. Fjern rusk og rask fra balkongen slik at sluket ikke tetter seg.