Den nye botrenden: Mikrohus
Interessen for mikrohus øker voldsomt, men det er ikke så lett å forstå seg på reglene. Her en liten guide til den nye botrenden.
- Det er åpningsreplikken til 19 av 20 som går inn i et mikrohus!
Vi er på Økern nord i Oslo, hvor Norske Mikrohus holder til i bilselgergiganten Bertel O. Steens gamle lokaler, og hvor mye tyder på at de lager et produkt mange er interessert i. Her er det hektisk møtevirksomhet og en haug med håndverkere som har mer enn nok å gjøre.
Det er David Reiss-Andersen, såkalt mikrosjef for Norske Mikrohus, som bekrefter det nesten alle sier når de går inn i et av utstillingshusene deres stående på en spesialtilhenger med seks hjul, nemlig: «Her var det større enn jeg trodde».
- Nei, vi går ikke for vidvinkel-bilder fra innsiden, så folk blir skuffet og opplever huset som enda mindre enn det det er, sier mikrosjefen som prater engasjert om mikrohus på inn- og utpust.
Interessen rund mikrohus, eller tiny houses, har økt i Norge i det siste etter at det allerede er blitt et etablert fenomen i USA, ikke minst etter sist finanskrise da mange mistet husene sine og måtte søke alternative boformer.
I Norge er det typisk miljøbevisste kvinner på rundt 30 som søker denne boligtypen – og det av flere årsaker. De vil bo mer bærekraftig, de vil bo billigere, de sliter kanskje med å komme inn på et vanskelig boligmarked og de vil … bo der de vil, det være seg et på jorde i Tønsberg eller i en hage på Bekkestua.
Akkurat som den skånske mikrohus-entusiasten Ida Johansson, som er helt fersk i jobben i Norske Mikrohus.
Det er flere kvinner enn menn som er interessert
Ida har en egen konto for huset sitt på Instagram. med nesten 10.000 følgere. Hun jobbet på et vandrerhjem i Tønsberg, men måtte skifte beite bokstavelig talt da korona kom og alle slutte å reise.
Nå står ikke mikrohuset hennes på et jorde i Tønsberg, men i en hage i Bekkestua utenfor Oslo.
- Ikke overraskende er det flere unge kvinner enn menn som er interessert i konseptet, sier hun.
- De er tydeligvis mye mer fremoverlente enn menn når det kommer til ønske om å ha sitt eget bærekraftige hjem. Det er også en del par, type post-studier, som skal etablere seg sammen som ikke har råd til å komme seg inn på boligmarkedet, forteller Ida.
David sier at mange av de som besøker dem allerede er skolerte; de har lest seg opp på mikrohus og har spørsmålene klare.
Og det kundene spør om, er naturligvis pris: Hvor mye koster et hus, hva blir de månedlige utgiftene og hva er bruktverdien på et mikrohus?
Reiss-Andersen mener at du sparer penger kontra det å bo et vanlig hus eller leilighet.
Et mikrohus ligger på nærmere millionen – inklusive hvitevarer.
- Så har du har utgifter til tomt, si noe mellom 3000 til 5000 kroner i Oslo, da 5000 kroner er såkalte luksusplasser av type sentrumsnære hager. Så det blir den summen pluss lånet ditt. Så de fleste mikrohus-eiere har boutgifter på 7-8000 kroner. Og du betaler jo ned på eget lån. Så sammenligner du med å leie noe på Grünerløkka, hvor du ikke finner noe under 12.000 i måneden, så lønner det seg, hevder mikrosjefen.
Denne er litt vrien, selv om forklaringen er enkel: Ingen av husene til Norsk Mikrohus er solgt brukt, noe Reiss-Andersen tar seg som et godt tegn.
- Du kommer deg ikke inn i boligmarkedet ved å kjøpe mikrohus fordi du ikke er en del av konjunktursvingningene med prisstigninger og nedganger. Du har et objekt som 99,9 prosent av tiden står helt stille – kanskje du flytter det en gang i året – og hvis du pusser det opp ørlite grann, så det er ingen grunn til at mikrohuset skal ha tapt seg i verdi når du skal selge det.
Mikrosjefen sier likevel dette bare påstander fra hans side, i og med at det ikke finnes noe annenhåndsmarked ennå.
- Rent psykologisk vil du jo forvente at et brukt mikrohus er billigere, så jeg må nok gi deg lavere pris hvis jeg skulle selge deg et brukt hus.
(Trykk på symboelt nederst til høyre i videoen for å se hele videoen i vertikal fullskjermsvisning):
- Du kan i teorien sette det hvor som helst, men det er selvsagt visse begrensninger, forklarer Reiss-Andersen.
Her er det snakk om tidsbegrensninger og lover og regler.
- Setter du det langs veien, kan det stå to dager, setter du det i Løvienskiolds skoger kan det stå i to måneder hvis grunneier sier det er ok. Vi banker på en del dører hos folk med hager og hos bønder i nærheten for å høre om de er interessert i å leie ut plass. Og det er bøndene som er mest på, faktisk.
- I dag kan du kjøpe deg et mikrohus. Du kan rulle av gårde lovlig på vei. Og du kan sette det ut i en hage eller på et jorde, så lenge den ikke veier mer enn 3,5 tonn og ikke er mer en 2,55 i bredde, sier David.
Men når det gjelder selve bosettingen, altså varig opphold, så er det en gråsone som dukker opp.
- Så lenge du behandler mikrohuset som en campingvogn i vinteropplag, altså tar deg en kaffe der, sover der en natt, og så videre, så er det lovlig. Når det tipper over til varig opphold, definert som der du tar din døgnhvile og skal være der mer enn et halvt år, oppstår utfordringene.
Så fort noen flytter inn, endrer alt seg
Mikrosjefen sier at da må du søke kommunen om å bo der i to år av gangen.
- Du må altså skille mellom å fysisk sette det til stede og selve bruken. Når ingen er inne i huset, er det en campingvogn i vinteropplag ifølge plan- og bygningsloven. Fritatt for alt som har med søknader å gjøre. Det kan stå der – til evig tid. Men så fort noen flytter inn, endrer alt seg.
Mikrosjefen har klokkertro på at regelverket vil endre seg – og bli lettere allerede neste år.
Folkelig sagt er svartvann er alt som kommer fra toalettet ditt, mens gråvann er det som kommer fra bad-, oppvask og vaskevann.
Her finnes det to løsninger:
Enten koble seg på det kommunale vann- og avløpsnettet, og da gjelder de samme reglene som for andre boliger.
Eller:
Gå for forbrenningstoalett (som tar seg av svartvannet), og send gråvann rett ut i naturen så lenge såpene og produktene du bruker er miljøvennlige.
- Folk har lest seg opp, så de spør ting som «Hvor gjør vi av gråvannet?» Alle mikrohus vi har solgt kommer med forbrenningstoalett.
- Enten har du helt vanlig førerkort, klasse B, eller så har du neste klasse, BE, den såkalte tilhengerlappen. Vet du ikke om du har det, så har du det ikke. Da må du ta et eget kurs. Det som er oppå tilhengeren er definert som last, så det er ikke noe forskjell om du har et mikrohus oppå der eller søppel som skal kastes på Grønmo.
Tør vanlige folk selv med BE-lappen å frakte mikrohus rundt omkring?
- Noen gjør det, men for de som velger å ikke gjøre det, har vi en ekstratjeneste hvor vi tilbyr å kjøre huset dit det skal.
Mikrohus er et rullende objekt og ikke fast eiendom. Det betyr at du ikke får boliglån på et mikrohus – ennå.
- Noen banker tilbyr andre typer lån, men da får du høyere rente.
Her håper mikrosjefen bankene kommer med egne mikrohus-lån.
Produsenter:
Diskusjons-gruppe på Facebook:
Lover og regler:
Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning
Tilhenger:
Lån til mikrohus: